Det nærmer seg 50 levde år for meg. På sett og vis en bragd (...), men samtidig ikke så mye å henge seg opp i. 

I går kveld da jeg syklet noen tempointervaller til Birkeland og hjem (som forøvrig blir for mye "trening" for meg, og ikke så herlig som "bare å sykle") tenkte jeg over hva jeg har lært av livet så langt. Blant annet, vel og merke, for man tenker på så himmelropende mye i løpet av en time på sykkelen.  Problemet er at alle tankene er så flyktige, så alle de fine, gode eller smarte tankene og ideene til teksten her er som regel glemt når jeg vel er hjemme foran Macen og skal skrive dem ned. Jeg har riktignok en ganske grei app, Note, som laf meg skrive ned noen setninger og så sveipe nedover så blir det automatisk sendt til e-posten min. Dessverre var jeg vel kjapp denne gangen; teksten "Skriv om hva jeg har lært til nå" kunne jeg jo ikke dra mye ut av.

Det er et par ting jeg vet at jeg tenkte på. Det ene var at jeg har lært, og praktiserer ofte, at det meste av det man gruer seg for må man bare møte. Om det er legebesøk (der har jeg god erfaring de siste årene) eller en ubehagelig samtale med noen: det er bare å gjøre det. Kom deg til legen eller ta imot kritikk/kjeft eller hva det skulle være.

I samme gate har min erfaring også vært at det meste blir ikke så ille som man forestiller seg at det skal bli. (Allerede nå er jeg på vei bort fra det jeg hadde tenkt å skrive om - tanken på at teksten jeg skriver her er veldig uøkonomisk, full av unødvendige ord og ikke særlig bra, får meg til å bare ville skrote den). ...

Jeg har disse hjemmesidene/bloggen som en tidskapsel for meg selv. Det er delvis sant, fordi en liten del av meg er klar over at den kan bli lest av folk jeg kjenner. Dermed oppstår en slags rollekonflikt for meg; av noen venner jeg vil bli sett på som morsom og underfundig (iallefall er det hva jeg vektlegger fra dem , av andre vil jeg bli sett på som den som leser sine bøker og magasiner og er *intellektuell* (livsfarlig ord) i min omgang med livet. Eller jeg vil vise at jeg er opptatt av sykling, ikke nødvendigvis å være så veldig opptatt av treningsaspektet, mer av det Å SYKLE. Å ikke sykle til eller fra noe, men å sykle I noe. Slike ting. 

Alikevel, det jeg bruker mest tid på på disse sidene (ihvertfall føles det sånn) er å dille med kode og design. Forandre på CSS for å runde hjørnene på bilder eller for å bilder til å vises i sort-hvitt til man klikker på dem eller ruller over dem. For ikke å snakke om all den tid jeg har brukt på å velge fonter!! Nesten utrolig mye tid kastet bort på å justere fonter og fontstørrelser. Og å velge fonter som kan fungere sammen (det er en slags regel å maks bruke tre forskjellige fonter sammen og de bør på sitt vis komplentere hverandre).

Nå som teksten allerede har flytt helt ut fra det jeg opprinnnelig ville skrive om slår det meg at det er nettopp dette jeg liker. Å bare skrive, litt som en stream of consciousness eller skrevne frie assosiasjoner.  Jeg bør egentlig gjøre mer av det...

I mellomtiden skal jeg re-designe siden her, velge noen nye fonter og lese Knausgårds Ute av verden som nettopp kom i posten i en innbundet førsteutgave for 50 kroner, kjøpt på Finn.no.

Det ER fint å spise sammen. Det trenger ikke være så voldsomt som i denne kortfilmen, men bare det at man er samlet rundt et bord og spiser og snakker sammen uten forstyrrelser av diverse skjermer... 

Fin som bakgrunnslyd om ikke det er nok fugler i hagen. Jeg har faktisk vendt en høyttaler ut vinduet mot hagen for å gi en ekstra "boost" til vårfølelsen mens jeg jobber i hagen...

Klikk Download for å last ned som mp3 fil...

Tørrere beskrivelse av sukkulenter har jeg aldri sett...

Sukkulenter (latin: succus som betyr saftig) er planter som kan lagre vann i blader eller stengler, noe som gjør at de tåler noe tørke. Man deler gjerne sukkulenter inn i:

• Rotsukkulenter, for eksempel asparges, Pachypodium.

• Stengelsukkulenter, for eksempel kaktus, vortemelkfamilien (Euphorbia).

• Bladsukkulenter, for eksempel Aloe, Agave, Crassula , Echeveria og Kalanchoe.

Bert Loeschner bruker dette forhatte men elskede og brukervennlige plastproduktet ´hagestol´til å lage morsomme installasjoner og variasjoner.

På hjemmesiden hans finnes mye mer, blant annet et sett sjakkbrikker lagd av manipulerte plaststoler. 

Jan 2012

Det er noe fascinerende med miniatyrmodeller...

Kom over bildene til Alex Beck via/via Instagram. Teknkikken er (ofte) en collage av bilder som så blir målt over.  Mange bilder på hjemmesiden hans eller følg ham på Instagram. 

Wes Andersons (jule)reklame-kortfilm for H&M. 

Nå må jeg se The Grand Budapest Hotel og The life aquatic with Steve Zissou (eller egentlig en hvilken som helst av filmene hans)

H1: Av og til kommer jeg over bilder eller malerier som bare "treffer" med en gang.

H2:Maleriene til Benjamin Björklund ble brukt i en lengre sak om selvmord i Morgenbladet.

Normal: Effekten av å utelate alle vitale ansiktstrekk var voldsom.

H3 liten skrift

Sitat

Benjamin Björklund

Music non-stop, Berg och dalvana og Kevlar-själ har gått på heavy rotation her i huset. Er stor fan av Kent, men nå er det visst slutt...

Ville skrive litt om Kent som nettopp har gitt ut sin siste plate... Skriver snart(...), men videoen de la ut på sin egen hjemmeside var brilliant, pompøs og svulstig i beste forstand. Alle album-covere blir portrettert, så som tigeren, dama på hesten osv.

Nå har jeg hatt denne hjemmesiden slæsj bloggen, geirwerner.no, i snart elleve år. Her er litt historikk... 

Min første hjemmeside lagde jeg for omtrent 15 år siden. Mest for å lære HTML og CSS enn for å ha en hjemmeside (ordet blogg var vel knapt i bruk), men også som et sted med resultatliste for Scrabble (!).  Med min hang til å velge minste motstands vei fant jeg selvsagt fort fram til program på Macen som gjorde at jeg kunne designe visuelt og tilnærmet unngå alt av kode. Den perioden var en tid med vanvittig overdesignede sider (animerte gifs og masse roll-over effekter)  før jeg ble lei og gikk over til det som er min stil; minimalistisk design med vekt på bilder og fonter. 

Utseendet jeg har på sidene nå er vel det jeg har hatt lengst sammenhengende. Jeg forandrer riktignok litt på headeren (toppen med meny) og bytter fonter innimellom, mest som hobby og tidsfordriv. Nå er jeg tilbake til massiv bruk av Helvetica Neue som font. Den kommer jeg nok til å holde meg til da det er min favoritt. Ellers er det javascript som sørger for at hver post får sin egen grad av hvit/lysgrå farge når man scroller opp eller ned. I tillleg er det en halvsirkel på hver side som tar deg til bunnen eller toppen av siden når du klikker på dem. I bunnen er det en footer som har meny og søkefelt for innhold. Man kan søke på ord eller se på såkalte tagger. (Hver post tagges med et stikkord, så stikkord er vel et bedre ord enn tagg, men ... ).

Underveis har geirwerner.no ligget i dvale når jeg ikke har hatt tid, eller interesse av å oppdatere, så kommer det perioder med masse aktivitet. Innholdet har vekslet mellom (kuratert) personlig dagbok og eklektiske poster om alt mulig som måtte oppta meg på den tiden. Derfor har jeg brukt undertittelen "eklektisk hypertekst og digital tidskapsel siden 2005". Om ikke annet er det gøy for meg selv å sjekke poster skrevet for syv eller  ti år siden. Å søke i arkivet er en fin måte å rote rundt her inne på. 

Fremover kommer det til å bli mer ekletiske poster enn personlige. Mest fordi jeg ikke har såå stort behov for å ytre eller dele så mye privat. 

Må også bruke litt tid på å rydde i skrivefeil og dårlige tekster. Jeg er jo glad i presist språk, men skriver såpass slurvete selv at det er på tide å ta meg selv i nakken...

...