Wimbledon 1980

24/05/2017

Wimbledon 1980

Borg vs McEnroe (se video) 

Drivhus

13/05/2017
 

Jeg arver min mors gamle drivhus og gleder meg til å få det på plass i hagen. Drømmer om å ha det litt som på bildet her, pluss en god, gammel stol til å lese bøker og aviser i, samt et lite bord til kaffekopp og sjokolade selvsagt.

 

Om å sykle

11/05/2017

"Hot and overcast. I take my gear out of the car and put my bike together. Tourists and locals are watching from sidewalk cafes. Non-racers. The emptiness of those lives shocks me."

 

Slik starter Tim Krabbés bok "The rider". En bok som har kultstatus blandt sykkelentusiaster verden over.Ikke den mest sympatiske innledningen...

Litt kortsynt og en smule arrogant framstår det jo. Samtidig vet jeg hvordan det er å være så "inn" i noe og (nesten) ikke fatte at ikke alle andre er like fascinert av "det" som meg selv.

Jeg har ofte begynt på et essay om hva det er som gjør sykling så essensielt for meg. Hver gang stopper det opp fordi jeg ikke kommer lenger enn hva det er som ikke er drivkraften. Det som ikke er viktig er konkuranseelementet. Jeg har svært lavt konkuranseinstinkt, men skal innrømme at det plutselig kan slå til (særlig hvis jeg øyner en mulighet til å vinne en spurt eller noe slikt), men så sitter jeg på sykkelen som så ofte og lar tankene flyte. Tenker at jeg burde kunne spille inn tankene jeg har under en sykkeltur fordi jeg som regel glemmer dem. Og da slo det meg; det er jo nettopp dette som er en av hovedgrunnene til at jeg elsker sykling - den evige strømmen av tanker som bare får komme. En slags stream of consciousness på sykkelen... Skal jeg dra den enda lenger så er det også en psykonalytisk selvbehandling der jeg lar de frie assosiasjonene flyte. Tankene endres etter hva jeg ser rundt meg; En hest som beiter, et veiskilt eller et hus med en spesiell farge. Alt kan sende tankene i nye retninger og dette er den indre delen av sykkelopplevelsen som er så tilfredsstillende.

Selvsagt kan jeg en slik stream of conscoiusness når jeg går tur i skogen eller for den slags skyld sitte i sofaen og se bort på bokhyllla. Men så er det den andre greia med å sitte på sykkelen, nemlig blandingen av det estetiske og det fysiologiske. Den taktfaste bevegelsen og kraftoverføring fra dine egen ben til sykkelens hjul. I tillegg kommer noe som ikke kan undervurderes, nemlig endorfinekslposjonen som finner sted i kroppen underveis. Jo større avstand og mere energi, jo mere endorfiner.

 

fortsettes...

Om å fóre den rette ulven

11/05/2017

Dette er et utdrag fra Ethan Hawke’s Rules for a Knight, som er en samling fiksjonelle anekdoter og fortellinger fra 15-hundre tallet, mellom en knekt og hans bestefar som skal lære ham å bli en ridder:

One time, on a sweltering August night, Grandfather and I made camp down by the ocean. He said, “While I teach you about the ways of war, I want you to know that the real struggle is between the two wolves that live inside each of us.”

“Two wolves?” I asked, seated on an old log near the fire. My eyes were transfixed by the flames twisting uncomfortably in the night air.

“One wolf is evil,” he continued. “It is anger, envy, greed, arrogance, self-pity, guilt, resentment, inferiority, deceit, false pride.” He paused, poking at the embers of our fire with a long stick he’d been carving.

“The other is good. It is joy, love, hope, serenity, humility, loving-kindness, forgiveness, empathy, generosity, truth, compassion, faith.”

I considered that for a minute, then tentatively asked, “Which wolf will win?”

Sparks danced towards the stars as the old man stared into the glare of the flames and replied, “Whichever one you feed.”

En påminnelse til meg selv om å fóre den riktige ulven. Den andre har så god tilgang på næring uansett...

Pariserdekk

09/05/2017

Har nettopp limt mitt første Pariserdekk med TAPE. Ja ikke med klissete, stinkende (noen liker lukta) lim som søles overalt. Pariserdekk er dekkene proffene og de meste entusiastiske (og svermeriske muligens, som meg) bruker.

Det er et dekk som er håndsydd, med en slange inni og som må limes fast på hjulet for å ikke skli av. Clinchers (dekk og slange som 97% av all bruker) er vel mer praktisk - (kommer tilbake til det) men fremdeles lever jeg i troen på at pariserne ruller bedre og gir bedre "veifølelse". Alt dette ting som ikke påvirker mine prestasjoner særlig da jeg verken er proff eller på høyt nivå i min klasse, MEN, følelsen av godt utstyr, av godt sykkeltøy, en hjelm som sitter uten at du merker den, briller som bare er der, men du glemmer at du har dem på, en ramme som er så stiv at du kjenner det minste tråkk går rett i hjulet og ikke forsvinner i ramma, slike ting, det er nesten halvparten av sykkelopplevelsen. For meg.

Tilbake til pariserdekk. Den vanlige måten å feste dem på er en omstendelig limeprosses som er slik: 

Et lag lim på hjulet. La tørke. Et lag lim på dekkets innside(et lag med stoff som suger limet godt inn), La tørke. Så lag to med lim på hjulet. La tørke. Lag to på dekket. La tørke. Så lag tre på hjulet. Ikke la det tørke helt. Bruk så mild tvang for å tre dekket rundt hjulet og rett det opp slik at det er jevnt (derfor lurt med vått lim på, så man kan vri forsiktig på dekket til det sitter perfekt. Pump opp dekket med høyt trykk som sikrer god kontakt mellom de to lagen lim. LA tørke. Helst over natta.

Det er kortversjonen for "die-hard" liming. Nå har jeg sett videoer fra proffe mekaniker som limer kun to ganger. Bare på hjulet og når de setter på dekket så er andre runde lim helt vått og de pumper opp dekket slik at dekk og hjul nærmes sveises sammen av trykk. Må stå over natta. 

I går da jeg byttet pariserdekk på bakhjulet gjorde jeg det slik:

Av med gammelt dekk, noe som er litt jobb da det satt som fanden. Vaske vekk gammelt lim med Aceton, pusse forsiktig med 180 sandpapir, vaske støv med Aceton igjen. Så brukte jeg en tape fra Tufo som jeg la rundt hjulet. Det ble liggende limt på med en stripe plast på oversiden der det er lim som skal feste seg til dekket. Når dekket er strekt (gjennom å ha vært pumpet fult av luft et døgn) kunne det tres på og justeres mens det hvilte på plasten over limet. Når dekket satt fint pumpet jeg det litt opp, og dro forsiktig av plasten så limet kom i kontakt med dekket. Når all plast var fjernet pumpet jeg 9 bar luft inn og lot det stå en times tid. 

Deretter slapp ejeg ut litt luft og tok en tur til Birkeland. Kjørte på høyere lufttrykk enn vanlig, men det var fordi jeg ikke stolte helt på at dekka skulle sitte godt nok med tape. 

 

MER SYKKEL

Snapshot

07/05/2017

Kort oppsummering av hva som fyller dagene omtrent på denne tiden...

Har hatt flere turer til "min" plass på Grimenes sammen med Wilma. Der har jeg utsikt til havet og Danmark på venstre side, og alle Grimevannene foran meg og til høyre. Det er også en nydelig plass å overnatte, da det er både soloppgang og solnedgang på samme flekken. Skal overnatte der en gang i løpet av mai. Uansett! Ha med en god bok eller to,  avis, kaffe (på tur er instant-kaffe forbausende godt) brødskiver med pålegg, litt sjokolade (til morrakaffen), Calvados og selvsagt en podcast eller to å høre på lavt når det er vanskelig å sovne.

På disse turene til Grimenes har jeg hatt med meg Knausgårds "Om våren" som jeg gjenleser for treje gang. Synes kanskje den kunne kalles Min kamp, bind 7 (uten at det spiller noen rolle). Liker boka så godt. Akkurat som hele Min kamp. Hva er det jeg liker ved måten han skriver på? Er litt usikker men det som slår meg er at det treffer umiddelbart. Jeg gir blaffen i om det er hans selvutlevering, det er ikke kikkeren i meg som gleder seg, men leseren. Språket hans, det litt leksikalske som stadig dukker opp, minutiøse detaljer(..) - lett gjenkjennbare situasjoner og tanker. Særlig det med gjenkjennelse er noe jeg liker. Det er en bekredtelse eller iallefall betryggelse å lese de samme tankene og konklusjonene man selv har til det som hender i livet.

Film og serier blir det lite av. Better call Saul er unntaket. Her går det som vanlig saakte, akkurat som jeg liker. Tredje sesong og Gustavo Fring er introdusert. (Hele Better call Saul er en spin-off av Breaking Bad og tar for seg hva som skjedde med Jimmy (Saul) før han ble kjent med Walt Whitman.

Har fremdeles problemer med å sovne om natta så ser ofte en episode King of Queens på iPhonen. Sikkert ikke så lurt, men jeg sovner nå iallefall etterhvert.

I dag har det vært Leas konfirmasjon og det gikk velidg greit for seg. Lea fornøyd. foreldre og ste-foreldre fornøyd, gjester fornøyde og enorme mengder god mat.

En av kakene var en Pavlova med ferske bringebær. Det første bringebæret jeg spiste satt meg på miliskeund tilbake til barndommen på Øvland ca.1984. Lukten av nyslått høy og timotei, bringebæråkeren bak låven. Alt som hørte til en sommerdag omtrent på den tiden. Kassen med Rønnevig brus som alltid stod inne i den svære gamle låven - det var kaldt nok der til at brusen allti var passe nedkjølt. Jeg drakk enten Pærebrus eller JollyCola. Spikret et hull i korken og drakk gjennom det. Donald blader i et slags indianertelt dukket også opp i hjernebarken i de få sekundenene.

Monty

06/05/2017

Monty Montahue er en halvsmart, nerdete, ikke-særlig-velykket-i-jobb-eller-kjærlighet-antihelt. Jeg liker hans forsøk på å passe inn i miljøer han ikke passer inn i.

Monty er en av de morsomste og mest absurde tegneseriene jeg vet om. Merlkelig nok er de vanskelig å få kjøpt serien, men jeg har et bokssett på amazon.co.uk på ønskelisten.

Jim Meddick som tegner og lager serien sier dette: 

"I've tried to create the comic strip equivalent of Monty Python's Flying Circus. The name 'Monty' is a nod to the influence that show had on my humor. In my cartoon just about anything can happen — this way, the ideas and characters always stay fresh."

For øyeblikket er det umulig å få kjøpt serien samlet. Ikke på Amazon eller Ebay har jeg funnet disse seriene. En omvei fant jeg dog; jeg logger inn på comics.com og velger Monty som serie. Da kan man se de daglige stripene e for en og klikke for å forstørre dem. DA lagrer jeg bildet med dato og når jeg har lagret en måned med striper lagrer jeg dem på Dropbox. 

Nå har jeg importert noen måneder med striper inn i iBooks layoutprogram og lagt dem inn som en bok jeg lese på iPad eller iPhone. Funker bra, men kan forbedres - så det kommer jeg kanskje til å gjøre en gang. Eller ikke.

 

 

Lært etter snart femti år?

19/04/2017

Om noen få år runder jeg femti år (forhåpentligvis), men hva har jeg egentlig lært av livet til nå?

Spørsmålet er til meg selv, og jeg har ofte tenkt på det. Noe av det som går igjen når jeg svarer meg selv er at livet er i evig forandring og at å drømme om å gjøre noe versus å faktisk gjøre det er vanskelig. For meg. Ikke en banebrytende innsikt, men noe av det første jeg tenker på.

Noe annet jeg har lært, og praktiserer, er at det meste av det man gruer seg for må man bare møte. Om det er legebesøk (god erfaring de siste årene) eller en ubehagelig samtale med noen: det er bare å gjøre det. Kom deg til legen eller ta imot kritikk/kjeft, innrøm feil, be om unnskyldning, svar ærlig (men trå forsiktig om samboer spør om hår, klær eller noe annet overfladisk) m.m.

I samme gate har min erfaring, så langt i livet, vært at det meste blir ikke så ille som man forestiller seg at det skal bli. (Allerede nå er jeg på vei bort fra det jeg hadde tenkt å skrive om - tanken på at teksten jeg skriver her er veldig uøkonomisk, full av unødvendige ord og ikke særlig bra, får meg til å bare ville skrote den). ...

Jeg har disse hjemmesidene/bloggen som en tidskapsel for meg selv. Noe som er delvis sant fordi jeg er klar over at den kan bli lest av mennesker jeg kjenner. Dermed oppstår en rollekonflikt ; av noen vil jeg bli sett på som morsom og underfundig (iallefall er det hva jeg vektlegger fra dem , av andre vil jeg bli sett på som den som leser sine bøker og magasiner og er *intellektuell* (livsfarlig ord) i min omgang med livet. Eller jeg vil vise at jeg er opptatt av sykling, ikke nødvendigvis å være så veldig opptatt av treningsaspektet, mer av det Å SYKLE. Å ikke sykle til eller fra noe, men å sykle I noe. Slike ting. 

Alikevel, det jeg bruker mest tid på på disse sidene (ihvertfall føles det sånn) er å dille med kode og design. Forandre på CSS for å runde hjørnene på bilder eller for å bilder til å vises i sort-hvitt til man klikker på dem eller ruller over dem. For ikke å snakke om all den tid jeg har brukt på å velge fonter!! Nesten utrolig mye tid kastet bort på å justere fonter og fontstørrelser. Og å velge fonter som kan fungere sammen (det er en slags regel å maks bruke tre forskjellige fonter sammen og de bør på sitt vis komplentere hverandre).

Nå som teksten allerede har flytt helt ut fra det jeg opprinnnelig ville skrive om slår det meg at det er nettopp dette jeg liker. Å bare skrive, litt som en stream of consciousness eller skrevne frie assosiasjoner.  Jeg bør egentlig gjøre mer av det...

.

Instagram // april 2017

Instagram // april 2017

17/04/2017
Å spise sammen

Å spise sammen

14/04/2017

Det ER fint å spise sammen. Det trenger ikke være så voldsomt som i denne kortfilmen, men bare det at man er samlet rundt et bord og spiser og snakker sammen. Høres ikke så vanskelig ut, men det har det faktisk blitt med alle "tidstyver" vi velger inn i livene våre...

 

Fuglesang

12/04/2017

Fin som bakgrunnslyd om ikke det er nok fugler i hagen. Jeg har faktisk vendt en høyttaler ut vinduet mot hagen for å gi en ekstra "boost" til vårfølelsen mens jeg jobber i hagen...

Klikk Download for å last ned som mp3 fil...

Amy Shark / Adore

04/04/2017
 

Mer musikk...