Fedrelandsvennen i ny drakt, del II

09/04/2006
Jeg har allerede luftet min skuffelse over Fedrelandsvennens nye webdesign. En ting er som sagt de grafiske elementene, men også fontbruken er lite fin. Jeg har hatt litt kontakt med Khoi Vin, som er ´Design Director`for  New York Times websider. Disse sidene er nå blitt tilnærmet perfekte i mine øyne. De har et enormt innhold, er gode på bildebruk, veldig bra på RSS og bruker mye video. Men det er altså oppsettet som gjør nettsidene deres så lesbare. Når du kommer til forsiden er det som å åpne en stor-format avis og det gir en god avisfølelse. Fontene er også helt nydfelige, og til sammen er forsida så fin at jeg rett og slett går innom der for roe meg ned av og til. Nok om det, jeg bad Khoi Vin sjekke ut de nye sidene til Fevennen og si hva han mente om dem. Han svarte meg i går og  syntes ikke sidene var mye å se på. En av de viktigste feilene han påpekte var ; "... the major problem is that it's all roughly the same size and/or the same visual strength, so it's all competing for attention equally. " Altså, de grafiske elementene er store og av samme størrelse, i tillegg er de spredd over hele siden, slik at de alle skriker om like mye oppmerksomhet. Rett og slett slitsomt å se på når siden åpnes. Han likte heller ikke fontbruken ; "...also, I'm not a big fan of using Verdana so large; it doesn't seem appropriate for a newspaper." Når det gjelder fontbruk på nettet så er det jo delte meninger, men jeg er nå helt enig med Khoi her også. Når det er sagt er det godt mulig at en sans-serif font er mer lesbar enn en serif-font på en nettavis, men Verdana er ikke en fin font. Den gir et "billig" inntrykk og det er ikke hensiktsmessig... (for et lynkurs i Fontlære, klikk her)