30 min.

(Dette kommer egentlig før det som er noen poster under her...)

 

Frédrick (med é), plukket mg opp, som vanlig i siste modell av en eller annen Audi. Dette tyske bilmerket som nå var et symbol for en hver harry-tass med velfylt lommebok eller i hvert fall kredittverdighet nok til å betjene et stort billån. Fredrick hadde både lommebok og kredittverdighet og var en harrytass. Og selvsagt eide han ikke smak.

Kjøpte han en Eilerssen sofa var det fordi noen hadde snakket om den, eller fordi kona, Riita, hadde sett den i et interiørmagasin eller en interiørblogg, og når hun insisterte på Poggen Pohl-kjøkken var det signalet det handlet om. Ikke dets overlegne design eller fantastiske gassbluss som rettferdiggjorde et sett kobbergryter fra Mauviel til en månedslønn, nei det var et ... signal.