Snapshot

Kort oppsummering av hva som fyller dagene omtrent på denne tiden...

Har hatt flere turer til "min" plass på Grimenes sammen med Wilma. Der har jeg utsikt til havet og Danmark på venstre side, og alle Grimevannene foran meg og til høyre. Det er også en nydelig plass å overnatte, da det er både soloppgang og solnedgang på samme flekken. Skal overnatte der en gang i løpet av mai. Uansett! Ha med en god bok eller to,  avis, kaffe (på tur er instant-kaffe forbausende godt) brødskiver med pålegg, litt sjokolade (til morrakaffen), Calvados og selvsagt en podcast eller to å høre på lavt når det er vanskelig å sovne.

På disse turene til Grimenes har jeg hatt med meg Knausgårds "Om våren" som jeg gjenleser for treje gang. Synes kanskje den kunne kalles Min kamp, bind 7 (uten at det spiller noen rolle). Liker boka så godt. Akkurat som hele Min kamp. Hva er det jeg liker ved måten han skriver på? Er litt usikker men det som slår meg er at det treffer umiddelbart. Jeg gir blaffen i om det er hans selvutlevering, det er ikke kikkeren i meg som gleder seg, men leseren. Språket hans, det litt leksikalske som stadig dukker opp, minutiøse detaljer(..) - lett gjenkjennbare situasjoner og tanker. Særlig det med gjenkjennelse er noe jeg liker. Det er en bekredtelse eller iallefall betryggelse å lese de samme tankene og konklusjonene man selv har til det som hender i livet.

Film og serier blir det lite av. Better call Saul er unntaket. Her går det som vanlig saakte, akkurat som jeg liker. Tredje sesong og Gustavo Fring er introdusert. (Hele Better call Saul er en spin-off av Breaking Bad og tar for seg hva som skjedde med Jimmy (Saul) før han ble kjent med Walt Whitman.

Har fremdeles problemer med å sovne om natta så ser ofte en episode King of Queens på iPhonen. Sikkert ikke så lurt, men jeg sovner nå iallefall etterhvert.

I dag har det vært Leas konfirmasjon og det gikk velidg greit for seg. Lea fornøyd. foreldre og ste-foreldre fornøyd, gjester fornøyde og enorme mengder god mat.

En av kakene var en Pavlova med ferske bringebær. Det første bringebæret jeg spiste satt meg på miliskeund tilbake til barndommen på Øvland ca.1984. Lukten av nyslått høy og timotei, bringebæråkeren bak låven. Alt som hørte til en sommerdag omtrent på den tiden. Kassen med Rønnevig brus som alltid stod inne i den svære gamle låven - det var kaldt nok der til at brusen allti var passe nedkjølt. Jeg drakk enten Pærebrus eller JollyCola. Spikret et hull i korken og drakk gjennom det. Donald blader i et slags indianertelt dukket også opp i hjernebarken i de få sekundenene.