Faust / Myten om Faust

28/02/2006

Faust.pngFaust-myten har en lang historie, og den form og det innhold ulike tenkere og epoker har gitt denne myten gir innblikk i viktige forandringer i vestens idéhistorie.

Myten skal ha sin opprinnelse i den historiske Faust, en tysk-språklig person, Dr. Johann Georg Faust, som levde fra omtrent 1480 til 1540. Vi kjenner lite til ham, men han skal ha bedrevet magi, alkymi og astrologi og derfor pådratt seg kritikk fra tyske humanister.Her vil jeg legge til at selv om de fleste av oss kjenner til alkymi som et forsøk på lage gull, er det adskillig mer omfattende enn så. Alkymi var en middelaldersk filosofisk og vitenskapelig praksis, som kombinerte elementer av kjemi,  metallurgi, fysikk, medisin, astrologi, semiotikk, mystikk oog kunst. Puh! Kommer sikkert med en artikkel om alkymi her etterhvert...Nå - tilbake til Faust ;

Mot slutten av 1530-tallet kommenterer Martin Luther denne figuren og for første gang sataniseres Faust. Luther stiller ham i ledtog med djevelen og beskriver hans pakt med den onde. På denne måten dannes Faust som en type, en legende som lever videre i protestantiske kretser. ( Hva er det forresten med denne Martin Luther ? I tillegg var han også en jødehater av rang ! Adolf Hitler uttalte seg stort sett i postive ordelag om jødene i forhold til Martin Luhers uttalelser.Og, jada, selvsagt må dette settes i en kontekst men jeg strever fælt med Martin Luther, jeg gjør det...). Uansett, i 1587 kommer den såkalte Folkeboken som er den første litterære bearbeidelsen av Faust-myten. Også her utgjør fortellingen en advarsel om hvordan det går menneskene hvis de går i pakt med djevelen. Fausts synder er mange; han er vellystig, nysgjerrig, men verst av alt gjør Folkebokas Faust seg skyldig i overmot. Folkeboken kommer i mange opplag, oversettes til flere andre europeiske språk, og danner grunnlag for Christopher Marlows drama, The Tragical History of Doctor Faustus, som kom ut i 1589.

Etter dette faller Faust-myten ned på dukketeater nivå og tas ikke opp igjen for litterær behandling før Gotthold E. Lessing i sitt 17.litteraturbrev fra 1759 nevner Faust-stykket som egnet til å fornye det tyske teateret. Opplysningsmannen Lessing ønsker derimot ikke å overta den protestantiske Faust som altså fortapes gjennom sin pakt med djevelen (etter 24 år i Fausts tjeneste på jorden skulle Fausts sjel bli djevelens. I de fleste fortellinger beholder alikevel Faust sjelen sin etter at pakten er over og Djevelen, Satan, Mephitopheles - kjært barn osv. skulle ha overtatt sjelen hans). For Lessing og opplysningstiden utgjorde Fausts sannhetssøken og kroniske nysgjerrighet heller noe positivt og aktverdig som gjorde ham fortjent til frelse.

Den neste som bruke Faust-myten er så Goethe, og også han gir den sitt eget preg - blant annet lar han Vårherre og Mefisto inngå veddemålet om Fausts skjebne, ikke Mefisto og Faust selv som tradisjonen før ham tidligere hadde gjort. Selv om Goethe overtar opplysningstidens beundring for Fausts rastløse nysgjerrighet kan verket også med rette leses som en kritikk av det moderne prosjektet som Faust representerer fordi dets kostnader og destruktive såvel som konstruktive følger vises leseren i all tydelighet.

Goethe ble i likhet med Schiller, Kant og Beethoven som levde på samme tid som Goethe, stående som en av de fremste representantene for den klassiske tyske humanismen. Det er denne tradisjonen Thomas Mann kritiserer i Doktor Faustus fra 1947. Den optimismen som lå til grunn for Goethes verk, denne troen på at mennesket aner i sin trang hvilken vei som er den rette, ble høyst problematisk for Thomas Mann i lys av de mange feiltrinn Tyskland og Europa hadde gjort seg skyldige i siden Goethes tid. Dermed var ringen sluttet; Faust var - med alle forbehold om avgjørende forskjeller - tilbake ved fortapelsen.

 Appendix:

Lillesand Filmklubb viste høsten 2005 filmen ´Faust´av Jan Svankmejer.  En blanding av dukketeater, animasjon og levende skuespillere gjorde filmen til en særs absurd opplevelse...