Geir Werner Hagen

Kinomaskinist

Geir Werner Hagen

Jeg er (bl.a.)kinomaskinist på kinoen i Lillesand. Vi er en av pilotkinoene i Norge på digital kino men har også den gode gamle 35 mm maskinen fremdeles.

Den digitale kinofremviseren er en avansert prosjektor med ekstremt god oppløsning. Ikke særlig annerledes enn en vanlig prosjektor, bare mye råere altså. Ikke minst har den en vanvittig lysstyrke.

De digitale filmene kommmer foreløpig til oss på harddisker som jeg så legger over i et diskraid (3 harddisker som er koblet i serie slik at om en disk skulle ryke under visning av film vil filmen være fordelt på de to resterende diskene slik at ingen i salen vil merke noe som helst.)

Målet er på ikke alt for lang sikt å laste filmene ned via internett. Det tar nok ikke mange årene før det skjer, men foreløpig er man ikke helt enige om 2K eller 4K oppløsning på filmene. En 4K film tar åtte ganger så mye plass som en 2K film så det ville kreve MYE bådbredde... (En digital film i dag er på ca. 160 GB så hvis man 8 dobler det er man fort over 1 TB.

Når filmene er lagt over på vårt diskraid kommer det en kryptert digital nøkkel til oss pr e-post og denne må lastes inn for å få lov til å spille av den enkelte film. Av og til får vi også XML-filer på e-post som inneholder norsk tekst.

Denne helga har jeg kinoen og av fire filmer er tre stykk 35mm. Fatso, De Usynlige og Max Payne, pluss James Bond som er digital.

Selv om det er mye lettere å håndtere digital film er det ganske sjarmerende å jobbe med 35mm også. En 35mm film kommer til oss delt opp i mellom 5 til 8 små ruller. Disse rullene må vi spole på og lime sammen sånn at vi ender opp med en laaaang og tung rull. Till dette bruker vi et lite klippebord og kinotape. En film som Ringenes Herre, på tre og en halv time kan bli ganske tung og håndtere og vi må passe på å ikke miste filmen i bakken eller at den skal begynne å vikle seg løs. En standar film er på nærmere 3000 meter og det er en god arbeidsdag å spole dette på igjen om det skulle ende som en eneste svær spaghettisalat på gulvet.

Når filmen er spolt på legges den på "tallerkenen" til filmfremviseren. Så må den tres gjennom et intrikat system av valser og drivhjul, gjennom lydhoder og ikke minst foran linsa.

Kinomaskinen vår er fra Vest-Tyskland og bærer preg av industrielt utseende og bånn-solid kvalitet i alle ledd. Akkurat det er faktisk ganske så fascinerende. Så selv om filmfrmeviseren er koblet til et digital system som mikser alt fra åpning og lukking av filmforheng, slukking av lys i salen og bytte til filmlyd istedet for musikk fra anlegg (før filmen), kan det være noe går i stå. Ja at den ikke starter som den skal. Da er det bare å tvinge opp sceneteppet, slukke lysene manuelt og trykke på play-knappen som på en gammel kasettspiller og så starter den å vise film ...

Jeg skal filme en dag på jobb med påspoling av film og også selve tre-ingen av filmen. Er som sagt ganske kult ... 

 

OPPDATERING : Jeg skrev dette på PCen på kinoen og så at i Exlporer ser ikke denne siden så fin ut som den gjør i Safari på Macen. Dette skyldes at Microsoft er helt elendeige på å støtte standarder som HTML og CSS. Bruker du Windows anbefaler jeg sterkt å bruke enten Google Chrome eller Safari som nettleser.

Designer, koder og skriver. Tar oppvasken for å vaske opp.