Wildenvey

22/05/2008
I haven vandrer en prestemann,
han tenker alvorlig på Gud.
Da tripper lett over gangens sand
En søt liten sommerens brud.

Og presten slår øynene opp og ser
at piken er såre skjønn.
'Barn,' si'r presten, 'se presten ber,
og du forstyrrer hans bønn.'

'Jeg var på vei til min kjære, jeg!'
si'r piken med senkte blikke.
'Jeg tenkte på ham, og jeg så deg ikke.
Og da er det underlig rart av deg,
som tenkte på Gud, at du så meg!'

- Herman Wildenvey -