Geir Werner Hagen

En dag ikke helt etter planen er jo også en dag

Geir Werner Hagen

 

Det begynte klokka 05 i dag morges. Skritt i trappa på umiskjennelig vei inn på vårt soverom. Jeg er rimelig var på de lydene der, har god trening etter ni år med diverse nattlige hendelser på de søte små. Mellomsten hadde blødd neseblod og satt fast litt i halsen og det smakte jo så forferdelig vondt! Jeg veit jo godt at blod smaker helt forferdelig, men det blir lett neglisjert klokka 5 om morran... er så fryktelig slitsomt å hjelpe noen på den tida. Men mor er mor døgnet rundt, så opp bar det på nakne bein. Spytte, harke, hoste, skylle, snyte. Fremdeles vondt. Gode råd dyre. Tyggis! Fant en i veska for en gangs skyld. Sånn, stapp inn, tygg og gå opp og legg deg, natta!

Brrr, fort ned og svupp under dyna. Men det er dømt til å mislykkes. 5 minutter, så tass, tass, tass. Pappa er heller ikke i drømmeland lenger, opp og trøste. Ned igjen. Opp igjen. Ned igjen. Klarte akkurat å dubbe før alarmen på mobilen viser «God morgen! På tide å våkne». To feil i den meldingen der.

Jaja. Vanlig travel morra, ting gikk på de vanlige skinnene og alle var ute av døra før 7.40. Klokka 11.20 hadde jeg leksehjelp med klassen min da jeg så et ubesvart anrop, sfo hadde ringt. Skjønte tegninga, men mannen hadde kommet meg i forkjøpet og skulle hente. Passa veldig greit siden jeg hadde to møter etterpå. Et par minutter etterpå en sms: «Bilen starta ikke, så jeg heiv meg på bussen, men jeg må ha nøklene til bilen». Why am I not surprised? Den bilen er ingen god venn. Toyotaen og jeg derimot er bestiser. Ok. Mannen dukka opp, fikk nøklene. Men kona hadde glemt å si at bilen sto på parkeringsplassen oppe og ikke nede som den pleier.... Allerede her hadde jo jeg klikka i vinkel hvis det var meg som måtte stikke fra jobb for å hente et barn som ikke akkurat var livstruende syk. Godt det barnet har fått en far med en god porsjon lengre lunte enn mora. Et par timer seinere tikka det nemlig inn en ny sms: «Vet du når du kommer hjem? Jeg glemte lommeboka  på bussen, så den kommer med bussen etterhvert».

Joda. Jeg fikk sitte på med noen hjem så jeg kunne hente bilen så jeg kunne hente minsten i barnehagen så vi kunne komme hjem før mannen måtte dra for å møte lommeboka si på bussen.

Godt det er lillelørdag, da er det vel lov med et glass? Gjeesp, i natt hadde det vært deilig å slippe blodsmak i munnen.

Designer, koder og skriver. Tar oppvasken for å vaske opp.