Geir Werner Hagen

Valkeblogg part one

Geir Werner Hagen

Det er utrolig hvor energisugende (eller tappende kanskje) det er å ikke være fornøyd med seg sjøl. Men så må man holde på vettu, klage om det ene og det andre. Lista er lang og når man har kommet til bunns så er det bare å starte fra toppen igjen. Herlighet så tåpelig!

Her går jeg rundt, har verken høyt blodtrykk, arvelige sykdommer, helsefarlig overvekt eller funksjonshemninger, jeg er et gjennomsnittlig veldig friskt menneske, og så skal jeg bruke tid og krefter på å være så utrolig misfornøyd med meg sjøl?? Det er pinlig. Jeg vet det. Og jeg skammer meg de gangene jeg virkelig tenker gjennom hvor bra livet mitt faktisk er. Så jeg bestemmer meg gang på gang for å skjerpe meg og tenke på at mine ting er bagateller sammenlignet med det mange andre opplever og lever med.

Men nå er jo dette en meget subjektiv og egosentrisk blogg, og da kommer jeg nok ikke utenom litt kroppsklaging en gang iblant... ha meg unnskyldt.

Det er de derre forbaska 5 kiloene som aaaaaaaaaaaldri forsvinner!!! Limt fast med Karlsons superlim er de, og hvorfor i hekkfjell alltid på de gærne stedene?? Bilring og dobbelthake ække morsomt, hvorfor kunne ikke den overflødigheten bare ha samla seg midt i mellom der?

En venn av meg hadde lest om at for å innarbeide en vane så måtte man gjøre det i 30 dager. Så i september prøvde jeg ut det. Jeg tok 100 sit ups hver dag i 30 dager. Den vanen blei ikke innarbeidet for å si det sånn.

Jeg løper to ganger i uka da, kanskje jeg kunne klare tre også når våren kommer. Så beina er greie og kondisen sånn passe. Men det hjelper jo ikke på det dustefettet! Det er nok hard jobbing med magetrening som må til, så hvorfor klager jeg når jeg ikke gidder gjøre jobben? Jeg kan bare ha det så godt. Noen ganger virker det sykt fristende med de veltalende, glætte, perfekte plastiske kirurgene med sine merketusjer og superenkle forklaringer......mmmmm drømme, drømme. Hvis Trond Viggo Torgersen hadde vært plastisk kirurg, så hadde jeg garantert bestilt time. Mest for endelig å få oppfylt drømmen fra barndommen om at han kunne tegne litt med tusj på meg sånn som han gjorde med de ungene på «Kroppen» da han skulle vise hvor hjerte og lunger var og sånn. For jeg har jo overhodet ikke råd til å betale 40.000 kroner eller hva det nå er for at de skal sette fettstøvsugeren i gang på meg, og dessuten er jeg jo prinsipiell motstander. Egentlig.

Tror jeg må sette i sving et godteforbud. Det er ganske lett når man kommer i gang, jeg har jo gjort det før. Det verste er om kvelden når suget melder seg og akkurat når jeg tenker at dette går fint, så kommer min kjære ut av kjøkkenet med noen chipsrester fra helga og en Tuborg. Hjelp til litt da for svingende! Men han er ikke så opptatt av de 5 kiloene, han er veldig fornøyd med dama si. Han er herlig.

 

Designer, koder og skriver. Tar oppvasken for å vaske opp.