System

Jeg liker systemer og tabeller og puslespill. Der ting skal ha sin faste plass.

Jeg husker tilbake da jeg bodde hjemme hos mamma og pappa og jeg elsket å rydde i bestikkskuffene til mamma i seksjonen på stua. Alt sølvtøyet skulle ligge i et fast mønster. En skje opp, en skje ned, en skje opp, en skje ned. Det blei så pent!

Hvorfor får jeg ikke til å ha det sånn pent og ryddig hjemme og på jobb? Det er som om kroppen bare ikke klarer å utføre ryddeordre, totalt ordrenekt. Altså, jeg klarer det sånn av og til, men det holder maks en dag. Jeg liker til og med å rydde og gjøre det pent, og allikevel går det åt skogen. Kan man skylde på ungene her også? Det er jo veldig fristende, men jeg ser at det blir litt feil når det gjelder jobben...og hjemme er det muligens eksemplets makt som gjelder. Det blir «gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør»-pedagogikken. Oi som den funker!! Not.

Jeg har lenge drømt om å få en sånn «få orden i huset ditt»-person hjem til meg som bare sier at sånn og sånn skal du gjøre og her er alle esker og bokser og lure løsninger du trenger for å gjennomføre det. Jeg tror jeg må leve i den drømmen en stund til.

 

I skrivende stund sitter jeg og nyter blå himmel, sol, ruslende tirsdagsliv i Lillesand by sett fra vinduet på Glæden. Det hjelper ikke akkurat på kaoset hjemme. Men du å godt det er for sjelen!