Tagträume - flere frie assosiasjoner

Ofte setter en lukt eller en setning i gang minner. Som regel om barndommen og i mine tilfeller alltid gode minner. De er selvsagt alltid litt vage, men mens man maner frem minnene, og sikkert legger til masse positivt, trer klare bilder frem.

Jeg har mange ganger tenkt at det kunne være morsomt å gjenoppleve slike øyeblikk. F.eks. kjøpte jeg 35 komplette årganger med Donald Duck. Alle numrene fra 1975 til 2010. Tanken var å beholde årgangene fra ´75 til ´85 som var da jeg leste Donald. Resten ville jeg selge. Har satt inn anonnse på finn.no noen ganger, men Donald Duck er tydeligvis ikke det heteste på bruktmarkedet... Nok om det. Det jeg ofte husker er at jeg leser Donald om sommeren. Vi kjøpte Donalds ferieshow som var et album, med tegneserier men også mange konkuranser i form av kryssord, finn fem feil osv. Disse leste jeg ofte ute på plenen eller i et lite indinaertelt jeg hadde. I låven, som var naturlig kjølig om sommeren, sto en kasse brus fra Rønnevig. Så vidt jeg kan huske hadde vi fri tilgang til denne og den gikk aldri tom! (Antar at hukommelsen pusser på minnene). Favorittbrusene var  Jolly-cola og Pærebrus. Disse brusflaskene i glass hadde en livsfarlig patent på å åpnes; man dro i en ring så ble selve korken delt i to. Kantene som ble igjen av dette var spisse som kniver og det ble ne del småkutt. Som regel omgikk vi problemet ved å kjøre en spiker gjennom korken og så drikke fra det lille hullet. Brusa varte "evig" og kulsyra holdt seg ganske godt på plass

Pæresmak, primært kusntig eller falsk pæresmak, frembringer alltid disse minnene.  Så ofte tenker jeg på å fa tak i noe pærebrus, som jeg vet lages på Møre et sted, legge meg på terrassen med en bunke gamle Donald Duck og liksom prøve å bli gutten Geir igjen. Kommer jo aldri så langt, så ofte er det den lille dagdrømmen som skal til. 

En annen tanke jeg har leflet med er å ha noen "pensjonistmorraer" eller -kvelder. Da står jehg opp tidlig, gjerne på høst eller vår, ser sola komme opp og lyse opp stua. Radioen står på P1, ganske lavt, og jeg brygger litt god kaffe. Strengt tatt bør jehg ha noen tørre kjeks som lan dyppes i kaffen, eventuelt litt fløte og sukker i. Ferske aviser er et must, og det kan ordnes med å kjøpe fredagens DN som også inneholder det fine magasinet D2. Weekendavisen er et must og også Financial Times, som jeg kun kjøper for bilaget kalt How to spend it. (vulgær tittel og strengt tatt et vulgært magasin om luksusartikler, arkitektur og design i høyere prisklasser. Altså ting jeg må  lese om. Nærmere kommer jeg ikke...

++

Tchüß

15/11/2013

Sonja og Stephanie het de, søstrene fra Berlin. De kom to sommere på rad med sin mor og sin far i en hvit boble med Hertha Berlin klistremerker på. Familien leide den da nedlagte nabogården vår som jeg hadde hatt så fine opplevelser på (mer om det en annen gang).

Sonja med kort hår og spretten, Stephanie med litt tyngre lugg og litt mer kropp enn sin litt androgyne, men veldig søte, søster. 

Første sommeren de var der lekte jeg mye med dem. Vi spilte fotball, løp i skogen og red barbakk på verdens roligste fjording. Tror vi badet litt i Trommekilen også. En helg vi hadde besøk fra Oslo, av Bjørn, Solveig, Kine og Thomas, var det Thomas og meg som lekte med søstrene. Han var litt mer sjenert enn meg og vi endte på kvelden opp med å sitte i hvert vårt grantre, på hver vår side av en bekk. Thomas og meg på den ene siden og Sonja og Stephanie på den andre. 

Språk var selvsagt en aldri så liten utfordring, men det er utrolig hvor mye man forstår når drivkraften er riktig. Etterhvert ble jentene ropt inn av foreldrene sine og da begynte Stephanie med å si "thüß", noe vi to hormonelle gutter tolket som "kyss" - det var selvsagt dødsspennende så vi svarte "kyss!" - og de ropte tilbake og lo. Vet ikke hvor lenge vi holdt på sånn men det var lenge.

Ikke før senere den sommeren, når de dro hjem og skulle si hadet, lærte jeg hva thüß betydde...

Flere historier om tyske sommergjester kommer, har bare gode minner om dette. Fra optimistiske by-tyskere med fiskestang i de minste bekkene, til tyskere med god hukommelse(...)