Del

Oppmerksomhetsøvelser

Etikk i buddhismen bygger på medfølelse: vår evne til å la oss berøre av andres (og vår egen) smerte og ønske å gjøre noe for å lindre den. I tillegg er etikk et spørsmål om trening. Å leve med integritet og hensyn til alles beste er noe som kan øves opp, og det blir lettere når vi får større sinnsro og klarhet gjennom meditasjon. Øvelser i oppmerksom livsførsel og meditasjon styrker hverandre gjensidig og leder til et liv preget av større innsikt og fred.

De fem øvelsene som presenteres nedenfor, er en moderne versjon av de klassiske øvelsene som Buddha lærte bort. I de mange meditasjonsgruppene som bygger på Thich Nhat Hanhs undervisning verden over, leser man disse øvelsene sammen hver måned eller hver fjortende dag og utforsker hvordan de kan være av verdi i dagliglivet.

Alle begynner med en refleksjon rundt lidelse og lykke. Når jeg ser aten bestemt måte å være på skaper lidelse for meg selv og andre, vil det føre til at jeg ønsker å endre situasjonen. Har jeg ikke sett det selv, vil endringsforsøkene komme utenfra og neppe føre til noe. Det kan uansett være vanskelig å endre en vane, så jeg trenger å være tålmodig med meg selv. Å innse et problem er i seg selv en stor ting; å ta et første skritt i retning av noe bedre er allerede suksess.

"Når vi bruker Nordstjernen til å navigere etter, venter vi ikke å komme til Nordstjernen. Den angir bare retningen," sier Thich Nhat Hanh. Å prøve å etterleve de fem øvelsene perfekt eller å ikke ville bruke dem fordi man er uenig i deler av dem, er å misforstå dem. De er redskaper til å se og forstå med. Vi bruker det som gir oss mening, enten det er en halv setning eller eller helheten i alle fem ...


Les alt om de fem oppmerksomhetsøvelsene i denne bloggposten fra 2006.

 

William Blake

 

Får ikke nok av William Blake...

Her er to av diktene jeg har elsket siden jeg var 15-16 år gammel. Jeg vet ikke helt hva jeg la i dem den gangen, men det var noe intuitivt, eksistensialistisk, som jeg nå ser at er der, men som jeg da antakelig ikke skjønte betydningen av. Jeg begynner med Eternity som jeg nærmest har som et mantra (men ikke greier å leve opp til selvsagt)...

Her sies det rett ut at den som klamrer seg til en episode (a joy),en hendelse eller en periode i livet, ikke greier å nyte øyeblikkene som stadig kommer til oss. De er der jo hele tiden, men vi ser dem ofte ikke fordi vi er opphengt i det/noe som var. Vi bør lære oss å "kysse lykken i det den flyr forbi" og så la den fly sin vei. Den kommer alltid tilbake, gjerne i en annen inkarnasjon, men den kommer tilbake... Dette er jo essensen av eksistensialisme og buddhisme...

The Fly kommer man inn på det samme, men vi snakker her mer om vår bevissthet om vår eksistens som gjør at det faktisk spiller en rolle om man er levende eller død. For fluen som ikke er bevisst forskjellen på å leve eller å være død spiller det ingen rolle... Skjønner?

 

E T E R N I T Y

He who binds to himself a joy

Does the wingéd life destroy ;

But he who kisses the joy as it flies,

Lives in eternitys sunrise.

 

 

T H E  F L Y

Little Fly,

Thy summers play

My thoughtless hand

Has brushe away

Am not I

A fly like thee?

Or art not thou

A man like me?

For I dance

And drink, and sing,

Till some blind  hand

Shall brush my wing

If thought is life

And strength and breath

And the want

Of thought is death

Then am I

A happy fly,

If I live,

Or if I die. 

...

"I have very little of Mr. Blake's company. He is always in Paradise."  

- fru Blake om sin mann -

... 

 

Om å se og bli sett - litt om zen og syn

Tenkte å prøve meg på et lenger stykke om forskjellen på "behovet for å bli sett" utfra zen-buddhistisk ståsted versus Sartres beskrivelser av blikket. Først en liten introduksjon til hva zen-buddhisme egentlig betyr.

Zen-buddhismen skiller seg fra andre buddhistiske retninger i sine metoder heller enn i mål og innhold. Ordet "buddhisme" stammer fra sanskrit-verbet Budh, som betyr å vite eller å våkne opp. Den som vet, den som våkner opp kalles en buddha. Zen betyr "meditasjon", og zen-buddhismens grunnleggende metode er zazen, eller sittende meditasjon. Zen legger vekt på sittende meditasjon som en vei til inn-sikt, til å se inn i sin sanne natur, til opplysning eller oppvåkning. Men enhver hverdagslig aktivitet kan forstås som meditativ, og på den måten innebære et dypt syn inn i verdens "slikhet", eller sanne natur, dersom oppmerksomheten rundt aktiviteten er riktig.

Når man ser inn i sin sanne natur oppløses i følge buddhismen skillet mellom subjekt og objekt; man blir ett med sin erfaring, og erfaringen blir ett med en selv. "Sinn" og "verden" blir uatskillelige. Innholdet i denne inn-sikten kan ikke uttrykkes i ord. Språkets grense overskrides i erfaringen, virkeliggjørelsen av en enhet mellom, eller en overskridelse av, subjekt og objekt, kropp og sinn, meg selv og andre.

 

Holder som sagt på med et lengre stykke, men prokrastinering og annet tar mye av min tid for øyeblikket...