Spilleliste juni/juli

01/08/2019

Noen utvalgte fra kremlista:

Perfume Genius Slip away
Johan Papaconstantino J´aimerai
Erica de Casier Space
Atmosphere Sunshine
Anderson Paak Come down
Playboi Carti Plug (feat. Kodak Black, Rich the kid)
Moderat Last time
Riff Raff Lava Glaciers (feat. Childish Gambino)
Claude Fontaine Cry for another
Tame Impala Patience
311 Amber
James Blake Barefoot in the park (feat. ROSALIA)
The Chemical Brothers Got to keep on

Fullstendig spilleliste på Music

Mediediett // sommer 2019

17/07/2019

Vigdis Hjorth - Fordeler og ulemper ved å være til

Jeg likte å lese boka, antakelig mest fordi jeg trengte noe som ga meg lite motstand, hadde en tøtsj av Dag Solstad og et persongalleri fra Tove Nilsen evt. Linn Ullmann. (…)
Det var en del prosa som virket slurvete (til å være Hjort), noe som bidro til følelsen av at boka ikke hadde så mye på hjertet, annet enn å bli utgitt?

Vigdis Hjorth - Leve posthornet!

Ellinor jobber i et sånn passe vellykket, mindre kommunikasjonsbyrå. Da en av de tre ansatte bare stikker av (men som viser seg å være et selvmord) blir Ellinor sittende med ansvaret for tekster og innhold til fagforeningen i Posten.
Boka kommer i Vigdis Hjorth-stil innom ganske eksistensielle temaer. Altså noe som tiltrekker meg og får meg til å fullføre boka - selv om jeg ikke syntes den var en “page-turner” (når leste jeg sist det forresten?)

Seinfeld

Etter at vi leverte vekk Get-boksen er det ingen som ser annet enn NRK på TV i stua. Og bra er det. Men jeg savner litt underholdning når jeg setter meg med kaffe og sjokolade tidlige morraer eller semi-sene kvelder. Derfor lastet jeg ned VLC til Apple-TV og henter Seinfeld og annet snadder fra Macen i annekset.

Le Monde diplomatique

Vågde endelig å lese Le Monde igjen etter et lite opphold. Nok et opphold, av den enkle grunn at jeg blir motløs av å lese om hvordan det står i verden på dypere plan.

Monty

Er stor fan av Jim Meddicks serie Monty. Denne serien er ikke trykket i bokform siden starten i 2001, men publiseres i noen tusen aviser nesten daglig. Altså er den litt vanskelig tilgjengelig. Jeg bruker av og til tid i arkivet på Comics.com og laster ned stripe for stripe i et langt regneark som etterhvert blir “min bok” med Monty-striper i kronologi.

… som vanlig - overhodet ikke en fullstendig liste. Må tenke gjennom hva jeg faktisk har konsumert denne sommeren og så oppdatere. Kanskje.

let it be

31/01/2019
let+it+be.jpg

Peter Jackson (Ringenes Herre m.m.) har fått 55 timer film og 144 timer lyd til rådighet og skal lage en dokumentar om tilblivelsen av The Beatles siste plate, Let it be.

The Guardian

Assume form

James-Blake.jpg

I will assume form, I will leave the ether
James Blakes fjerde album anmeldt av andre enn meg (som jo er altfor ukritisk)

Gaffa.se

Pitchfork

The Guardian

How important is music, anyway? Not in a general 'holistic' sense, but the actual songs themselves. Obviously 'Really Very Important!

Hactually!', but if 2018 has taught us anything, it's that the building of the buzz takes up just as much of the modern pop star's time.

Some decide to plaster major capitals with enigmatic posters, others enjoy more digital forms of foreplay. It's the latter which our mate in vibes James Blake is currently engaging in, posting an especially enigmatic post to his Instagram stories feed.

Featuring a broody image and his scrawled name, at first glance you could be forgiven for thinking our Jimmy is just checking in to make sure you remember to stick him on your end of year Xmas card list. But wait! What's that tiny text at the bottom?

How important is music, anyway? Not in a general 'holistic' sense, but the actual songs themselves. Obviously 'Really Very Important, Hactually!', but if 2018 has taught us anything, it's that the building of the buzz takes up just as much of the modern pop star's time.

Some decide to plaster major capitals with enigmatic posters, others enjoy more digital forms of foreplay. It's the latter which our mate in vibes James Blake is currently engaging in, posting an especially enigmatic post to his Instagram stories feed.

Featuring a broody image and his scrawled name, at first glance you could be forgiven for thinking our Jimmy is just checking in to make sure you remember to stick him on your end of year Xmas card list. But wait! What's that tiny text at the bottom?

Beastie Book

15/11/2018

Beastie Boys Book upends the typical music memoir. Alongside the band narrative you will find rare photos, original illustrations, a cookbook by chef Roy Choi, a graphic novel, a map of Beastie Boys' New York, mixtape playlists, pieces by guest contributors, and many more surprises.

Fin vaskeseddel på ei bok jeg selvsagt nettopp har kjøpt med 1-click på Amazon (…)

Kunne tenkt meg å skrive et lengre stykke om mitt forhold til Beastie Boys, men de gode anslagene som nettopp var i hodet fór avsted så det blir ikke noe av med det første

Stravinsky

24/10/2018

Igor Stravinsky, composer of The Rite of Spring

It began with a bassoon and ended in a brawl.

One hundred years ago today, Russian composer Igor Stravinsky debuted The Rite of Spring before a packed theater in Paris, with a ballet performance that would go down as one of the most important — and violent — in modern history.

Today, The Rite is widely regarded as a seminal work of modernism — a frenetic, jagged orchestral ballet that boldly rejected the ordered harmonies and comfort of traditional composition. The piece would go on to leave an indelible mark on jazz, minimalism, and other contemporary movements, but to many who saw it on that balmy evening a century ago, it was nothing short of scandalous.

MAYHEM AND CHAOS

Details surrounding the events of May 29th, 1913 remain hazy. Official records are scarce, and most of what is known is based on eyewitness accounts or newspaper reports. To this day, experts debate over what exactly sparked the incident — was it music or dance? publicity stunt or social warfare? — though most agree on at least one thing: Stravinsky’s grand debut ended in mayhem and chaos.

The tumult began not long after the ballet's opening notes — a meandering and eerily high-pitched bassoon solo that elicited laughter and derision from many in the audience. The jeers became louder as the orchestra progressed into more cacophonous territory, with its pounding percussion and jarring rhythms escalating in tandem with the tensions inside the recently opened Théâtre des Champs-Élysées.


The Théâtre des Champs-Elysées in Paris, site of The Rite of Spring's infamous debut

Things reached a near-fever pitch by the time the dancers took the stage, under the direction of famed choreographer Vaslav Nijinsky of the Ballets Russes. Dressed in whimsical costumes, the dancers performed bizarre and violent moves, eschewing grace and fluidity for convulsive jerks that mirrored the work’s strange narrative of pagan sacrifice. Onstage in Paris, the crowd's catcalls became so loud that the ballerinas could no longer hear the orchestra, forcing Nijinsky to shout out commands from backstage.

A scuffle eventually broke out between two factions in the audience, and the orchestra soon found itself under siege, as angry Parisians hurled vegetables and other objects toward the stage. It's not clear whether the police were ever dispatched to the theater, though 40 people were reportedly ejected. Remarkably, the performance continued to completion, though the fallout was swift and brutal.

Henri Quittard, a music critic at French daily Le Figaro, described the debut as an exercise in "puerile barbarity," suggesting that Stravinsky had been corrupted by Nijinsky and Sergei Diaghilev — the impresario who founded the Ballets Russes and who had already stirred controversy for his company's erotic interpretation of Claude Debussy's L’Après-midi d’un faune.

"THOSE WHO LIKED THINGS TAME AND PRETTY, AND THOSE EAGER FOR SOMETHING NEW."

It remains unclear whether theatergoers that night were more disturbed by Stravinsky or Nijinsky, whose primitivist choreography may have been as viscerally shocking as the composer's unusual dissonance. Others have speculated that the event may have been orchestrated either as an elaborate publicity stunt on the part of Diaghilev, or as an operation planned by disgruntled traditionalists.

"The stories of the 'near riot' may have become exaggerated over time," Daniel Weymouth, associate professor of composition and theory at Stony Brook University, said in an email to The Verge. "There is evidence that the ruckus started between two factions at the Paris Opera — those who liked things tame and 'pretty' and those who were eager for something new — who were already primed for a confrontation."

By the early 1900s, Paris had become something of a fulcrum between tradition and modernity. The shift accelerated with the unveiling of the Eiffel Tower in 1889 — a hulking metallic bullseye that drew scathing critiques, controversy, and millions of tourists. Around the same time, telephones, elevators, and other innovations were just making their ways into buildings, bringing with them a looming sense of change and technological upheaval.

These shifts crystallized in the arts, as well. Pablo Picasso began exploring new modes of Cubist representation, while Gertrude Stein and other Paris-based writers were testing the limits of language, searching for meaning that transcended lyricism and traditional narrative.

"EVEN THE YOUNGEST COMPOSERS TODAY LISTEN TO 'THE RITE' AND THINK 'MY GOD.'"

In some ways, this tension between old and new aesthetics reached a boiling point with The Rite's debut, marking an explosive cultural shift unlike any in recent memory. Nowadays, it’s difficult to imagine any single piece of art sparking the kind of turmoil that Stravinsky’s did a century ago.

Even by contemporary standards, Stravinsky’s harsh dissonance, complex rhythms, and repetitive melodies still seem avant-garde. There's a palpable sense of disconnect, as well — an unsettling step into a world governed not by human emotions or reason, but something else altogether. (Stravinsky himself once said that "there are simply no regions for soul-searching in The Rite of Spring.")

"Even the youngest composers coming to the fore today listen to The Rite and think, 'My God,'" Alex Ross, music critic at The New Yorkertold NPR this month. "It still sounds new to them."

"BRUTAL, TENDER, AND ALTOGETHER WONDERFUL."

The incident catapulted Stravinsky to international stardom as well, despite the negative early reviews that came out of Paris.

"One result of the so-called 'riot' was that Stravinsky effectively became the world's leading contemporary composer," says Eric Charnofsky, a composer and lecturer at Case Western Reserve University, describing him as "the one whose subsequent musical ventures defined 'modernism' in the minds of audiences and critics."

This evening, the Mariinsky Ballet will celebrate The Rite's 100th anniversary with a performance at the same theater where it debuted to boos and violence. The ballet will be broadcast live on French national television and live-streamed on a giant outdoor display in front of the Hôtel de Ville in central Paris.

When audiences gather tonight, they won't be doing so in protest and they likely won't come armed with vegetables. Instead, they'll convene to celebrate what Weymouth describes as "one of the great aesthetic monuments of Western art — completely assured, startlingly original, brutal, tender, and altogether wonderful."

Spilleliste Osl-Stckhlm

Musikk fra turen

1. Fly away - Laidback
2. Young you - Kakkmaddafakka
3. Burns - George FitzGerald
4. Emerald rush - Jon Hopkins
5. Större - Molly Sandén
6. Bakerman - Laidback

 

Scherzo & Adagio

06/03/2018

 

...det er en uttrykkstyrke med enorm detaljrikdom gjennom hele denne Beethoven-satsen. Crescendoer, diminuendoer, plutselige attakk eller pianissimoer. Den voldsomme scherzoen. Adagioen som markerer starten på fuglen...

 

Disse uttrykkene fra kapittel 40 i Ketil Bjørnstads 80-tallet har jeg jo hørt mange ganger, men husker dem ikke, og noen tror jeg aldri jeg har lært. Altså måtte jeg sjekke med verdensveven generelt og wikipedia spesielt:

Crescendo er et musikkbegrep som beskriver en gradvis økende lydstyrke. 

Diminuendo er det motsatte av crescendo, altså avtakende tonestyrke.

Attakk var verre, men på engelsk beskrives det slik: 

In music, the term attack refers to the manner in which a note is performed by the musician, whether decisive and quick, or smooth and slow. More often, however, the word attack is used to refer to the initial part of the envelope of sound. The sound envelope also includes decay and sustain. An attack can be slow, meaning the initiation of the sounding of the note takes place slowly, starting softly at first, then coming to the full volume of the note. Or an attack can be fast, reaching full volume very quickly or at the moment the note is sounded.

Pianissimo har jeg tydeligvis misforstått (i allefall delvis) hele livet, da jeg har tenkt på det som et roligere parti. Det er nok noe i det for det handler om tonens styrke/dynamikk, og da har vi disse begrepene: 

Symbolene og uttrykkene brukt for å indikere relativ styrke kalles styrkegrad.
De generelle styrkegradene indikerer ikke en absolutt definerbar lydstyrke, men en relativ styrke i forhold til hverandre, ensembelets størrelse og musikkens kontekst.

De to grunnleggende styrkegradene er:

piano (p), som betyr "svakt", og

forte (f), som betyr "sterkt".

Mer subtile styrkegrader er:

mezzo-piano (mp), som betyr "middels svakt", og

mezzo-forte (mf), som betyr «middels sterkt».

For å indikere styrkegrader ut over piano og forte har vi også:

pianissimo (pp), betyr "meget svakt", og

fortissimo (ff), som betyr "meget sterkt".

fortepiano (fp), betyr "En del av musikken der musikken skal i utgangspunktet spilles sterkt (forte), deretter umiddelbart svakt (piano).".

Mer ekstreme styrkegrader kan indikeres ved å tilføye en, eller flere, -p-er og -f-er.

forte-fortissimo (fff), og

piano-pianissimo (ppp).

 

Scherzo er et musikkstykke med livlig karakter. Ordet scherzo er italiensk og betyr spøk.

Adagio i musikk er en temposkildring som betyr langsomt. Adagio er senere enn andante, men raskere enn largo og er typisk en sats i langsomt tempo i en symfoni eller en sonate, særlig andre sats.Adagio tilsvarer om lag 66–76 slag i minuttet målt med en metronom.

Svømmebasseng

17/01/2018

Svømmebasseng "Sølvfat"

Svømmenbasseng lagde fjorårets sommerplate for meg. Idéelt sett, da jeg ikke oppdaget den før i november eller desember...

Siden har den nesten blitt spilt i stykker. 

Av bøker er det som vanlig de senest leste jeg husker, så da kommer Vigdis Hjort høyt opp på en sånn favorittbok-liste-for-i-fjor.

FORTSETTES (siiikert!)...

 

 

 

++

Amy Shark / Adore

04/04/2017
 

Mer musikk...

Akkurat nå...

23/08/2016

Frank Ocean

Ivy // Nikes  //  White Ferrari

Tre umiddelbare perler fra Frank Oceans "Blond" som ble sluppet i går. For fem år siden spilte vi i hjel "Nostalgia, Ultra" mixtapen og platene med Lennie Breaux, som han kalte seg da. Av og til er den kunstneriske kvaliteten like stor som den kommersielle suksessen og dette er et godt eksempel. (Andre gode eksempler er f.eks. det meste fra Kanye West og ikke minst dronninga, Beyoncé).

Carsten Jensen "Den første sten"

Vanvittig engasjerende og spennende om danske soldater på håpløst oppdrag i Afghanistan. Desillusjonerende, opplysende og trist. Carsten Jensen er (som vanlig) fantastisk. Fikk boka med hilsen fra ham da vi hadde ham på Litteraturfestivalen vår i begynnelsen av august.

Gine Cornelia Pedersen "Kjærlighetshistorie, eller Utenom og hjem, eller Et epos"

Fant denne på tilbud og den har fått såpass mye god kritikk og omtale (bl.a. fordi hun er en av de tre hovedpersonene i den glimrende serien "Unge lovende" på NRK) at jeg ville sjekke den. 

Weekendavisen

Ingen Narvesen-kiosker på sørlandet tar den inn lenger så nå er jeg "tvunget" til å abonnere. 3400,- (1100,- av det er porto) i året er dyrt, men faktisk verdt det...(My er nok ikke enig - men jeg sier opp LeMondeDiplo (oversatt til nordisk for sånne som meg som ikke engang kan fransk)  som jeg nesten ikke får lest fordi jeg blir så deprimert).

Stranger Things (Netflix)

 

Denne så vi og likte veldig godt. Nostalgi og et ikke mysterie som var far-out, men alikevel ikke tok for mye plass i plottet.

Morning Matters with Alan Partridge 

Jeg elsker jo denne kjipe, engelske typen komikk... Ikke My, så jeg ser det alene innimellom.

...

 

James Blake

29/05/2016

James Blakes siste single "Radio Silence" er vakker og særegen. Som vanlig er det noe klinisk presist over musikken og  (den nydelige)stemmen hans.

Sangene til James Blake er ofte bygget opp av gjentagende setninger (Jon Fosse anyone?), lengtende, triste eller desperate. På Radio Silence er linjene "I can´t believe this/You don´t wanna see me/I´m sorry I don´t know how you feel". Disse ordene kunne like gjerne vært sagt hulkende som de kunne vært ropt ut i sinne eller desperasjon, men Blake slipper dem heller ut i musikken som ballonger opp mot lyse grå skyer. Vakker musikk som både varmer og bedøver, og trøster?  Se for deg et romvesen som øver inn menneskelige ansiktsuttrykk i et speil. Du kan føle alt du ser, eller ingenting.

Call your girlfriend

27/05/2016

Jeg digger Robyn!  Virkelig! Av en aller annen grunn har aldri Call your girlfriend vært en favoritt, men i bilen i dag var det akkurat som om jeg endelig hørte den. Måtte laste den ned på iPhone sporenstraks. Dette er min favorittsang de neste dagene!