Bernard rides again


Bernard rides again er navnet på en kolleksjon sykkeltøy som blir lansert en gang om året i et begrenset antall.

Jeg har lenge hatt lyst på et sett, men følt at vekta måtte ned der den er nå (++) for å gidde å betale en passe drøy sum for en jersey og en bib.


Kjapp innføring i hvordan profflagene (les: Team Sky) legger opp taktikken for å knuse motstanderne:

Fans and rivals alike are growing exasperated at Team Sky’s dominance in the climbing stages. With up to five teammates drilling everyone into the ground, yellow jersey holder Chris Froome has controlled the steepest mountains of this Tour with imperial domination. 

Up until now in what’s been a climb-heavy Tour, almost no one has dared to attack Froome. And with the yellow jersey all but sewn up, Froome can race conservatively through the final two mountain stages to Paris to claim his third Tour win in four years. 

So what’s going on? We spoke with Tinkoff sport director Sean Yates to get an insider’s view. A former pro and sport director who helped Bradley Wiggins win the 2012 Tour, few know the inner workings at Sky better than Yates. 

Simply put, Yates says Sky’s dominance is a numbers game. With cycling’s biggest budget, Sky can buy riders who would be leaders on other teams, put them on the front of the peloton, and have them climb at their threshold power to protect Froome. And with Froome establishing himself as the strongest Tour rider of his generation, Yates said it’s virtually impossible for anyone to take on Froome directly on the climbs. 

Here is Yates explaining why Froome’s grip on the yellow jersey could last another three or four years: 

VeloNews: Can you explain Sky’s tactics on the climbs?
Sean YatesOn the main climbs or the points where it’s crucial, Sky sits at the front and rides a very high tempo. They’re all riding at threshold, and when you’ve got very good guys riding at threshold, about 450w, or in VAM, they’re climbing 1600 or 1700, so to attack, you’ve got to go 1900 for a short period of time, which means you go over your threshold, which means you pay for it. 

VN: So everyone is essentially going as fast as they can; what happens when you ‘pay for it?’
SYYou can only go over your threshold for 30 seconds or 1 minute, and then you have a big dip in power. So consequently, by the time when you attack, and the time you recover from that attack, you’re going slower. And when you have such a strong team, setting such a high tempo, it’s virtually impossible to attack. 

VN: Similar to what happened when a rider like Dan Martin tried to jump early on Finhaut-Emosson and later lost time?
SYThat was a perfect example. Martin, he attacks, he goes into red, and he blows up. Valverde didn’t attack, but he tried to make the race hard, and went over his threshold for two minutes, or whatever it was, and obviously he couldn’t keep it up, and he drops back. That’s the story. There is nothing you can do about it, really. 

VN: So when can a rider attack in these mountain stages?
SYRealistically, you can save your attack for the last kilometer, or the last 500m. If you feel you have something left in the tank, you can take a few seconds, like Adam Yates has been doing. You’re going to gain a few seconds, not minutes. 

VN: Is that what’s happening with Nairo Quintana? He just doesn’t have the strength to go over the top of Sky to challenge Froome?
SY: Look what happened on Mont Ventoux; Quintana did a small attack, Froome went with him, and then Froome attacked, and Quintana just blew. It’s purely dictated by your threshold power and how fast you can go. 

VN: So Froome is simply stronger than everyone else, with the strongest team?
SYSky and Froome are just in great form, and Froome can go a bit faster than everyone else. [Wout] Poels can set a super-high tempo. If Froome is 5 percent more comfortable than Quintana, that means he’s got a bit more in the tank if Quintana or someone else attacks. It’s a question of your physical condition, and that is what the race is being dictated by so far.

VN: So if everyone is on their limit, that’s why it’s become a race of attrition?
SYYou have to pace yourself correctly. If you really try to have a go, then you risk blowing. If you feel at a certain point that you’re at your limit, you have to back off a little to avoid blowing up. It’s better to lose a bit of time because you don’t want to blow entirely. That’s when you lose a lot of time. 

VN: You said earlier that in modern cycling, the winning gaps are made in time trials, so it’s almost impossible to make big gains in the mountains?
SYThe winning gaps today are made in time trials, in splits, and a little bit here, a little bit there. It all adds up, and you saw Froome doing that this year, attacking on the descent, in the crosswinds. If you’re up against a very strong team like Sky, to make a big difference in a stage it’s virtually impossible to do that in the mountains. 

VN: So for Froome to lose the Tour, he almost has to crash out?
SYFroome would have to crack to lose this Tour. Because he’s stronger, he’s a little more comfortable than his rivals, so in theory, he should have that accumulation of reserves over the course of three weeks still in the tank. He does spend energy being at the front, to be out of the wind or being at the front in the finals to avoid splits, so he’s spending energy there. His team does a great job protecting him. 

VN: So what does a rival need to bring to the Tour to challenge Froome? A team as strong as Sky, with a leader as strong as Froome?
SYThe team doesn’t necessarily have to be the strongest if your leader is slightly stronger. If you lose a minute in the time trial, you pretty much lost the Tour already. And if you lose 10 seconds on a mountaintop finish, to regain that, you’re a marked man. It’s pretty simple to defend yellow if you’re strong. Then it’s up to you to make that difference, and to try to make that difference, you are using a lot of energy. And you always pay for it when you use energy in a bike race. 

VN: And now that the race is on the for podium, it’s even easier for Froome?
SYYes, that also helps Froome. No one is going to attack him now, because if they do, they’ll crack and then lose their chances for the podium. 

VN: What’s the key to Froome’s success in this Tour?
SYIt’s a question of being consistent, and Froome is always consistent. And he is not being reckless. He could have attacked [Wednesday], but he doesn’t need to. He’s riding smart, using what you got in the best possible way and not wasting energy. He wants to keep those reserves in the bank, if not for this Tour, for Rio, for the next races, even for next year. He’s smart, the team’s smart, the sport directors are smart, [Nicolas] Portal is smart. 

VN: How many Tours could Froome win? Could he have won in 2012?
SYHe could have, I wouldn’t say should have, but he certainly has a lot more to give. Every time he wins the Tour, it gets easier. He can base his entire year around July. There is no other pressure to perform throughout the year, so that means he’s not wasting energy at other races. That accumulates over a long season, trying to do the classics, win in March, in June, but if you win the Tour, your season is made. Once you’ve been there, you always know you can get back there. I forecast that he will perform at this level for a few more years. He’s 31, so another three, maybe four more years. 

VN: Are the other riders catching up, or is it a lost cause?
SYA lot of people are catching up. The differences in the mountains aren’t that much. The climbing speeds are going up. There is not such a big gap between first and 10th in the mountains. You never know who is going to come along, but the way cycling is at the moment, Sky has got a massive budget and they can buy who they want. Therefore, on a purely physical level, if a rider doesn’t cut it, Sky can get rid of them and sign someone else. 

VN: Is Sky’s bigger budget unfair to the other teams?
SYIt is unfair. That’s why some people think a salary cap is good idea. Sky is going to do what they need to do to win the Tour, so unless the governing body or somebody else does something, Sky is going to keep winning, and the Tour is going to become boring. 

VN: Even you think it’s boring?
SYIt is boring compared to other races, like the Giro or Vuelta, where there is a lot less at stake. Teams don’t bring their A-team [to Giro or Vuelta], because the A-teams need to be at the Tour. That’s what really matters, is the Tour. So Sky brings the A-team to the Tour. What can you do?



Sykkel + kaffe


Ganske raskt i sykkel-livet blir kaffe en (for de fleste) integrert del av sykkelopplevelsen. Og det er flere fordeler med koffein enn de sosiale pausene på lengre sykkelturer...

Noen gode bi-virkninger av kaffe/koffein kan være;

• Mer oppmerksomme - kan være greit særlig når man sykler i et felt.
• Økt fettforbrenning - enhver syklists evige mål (?)
• Bedre muskelsammentrekning og bedre blodgjennomstrømming. (her har jeg allerede en "fordel" med mine blodfortynnende tror jeg?)

Fun-fact: 10g koffein er dødelig dose, og i en vanlig espresso er det ca 212mg koffein. You do the math...

Akkurat nå


Prøver å fikse litt på mine egne sider og samtidig skrive en liten post om hva jeg ellers er opptatt av akkurat nå...

Nok en gang blir jeg avbrutt av meg selv, (min manglende evnen til å ikke konsentrere meg godt nok hvis jeg ikke er interessert nok), og må skrive på denne posten minst tre ganger før den er ferdig.

Det betyr at jeg skrive litt nå (lørdag formiddag 9 sept), så drar jeg ut på Creveloen og sykler til Heimdal (der asfalten slutter), tar noen bilder til Instagram og har glemt denne posten når jeg kommer hjem. Derfor noen kjappe stikkord til meg selv; 
* LeMonde kom i dag
* Morgenbladet kom i går
* Solstads "Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige"
* Verdis La Traviata (om librettoen og historien og om hvor småborgerlig det føles å kun høre på utvalgte arier  - som jeg gjør, ikke planer om at jeg gidder å høre på alt).

* Fall på terrengsykkel i går
* La Vuelt og Chris Froome (nest siste etappe i dag)



Hadde en fantastisk tur til Heimdal på Cerveloen. Har aldri syklet opp de bakkene før og på så dårlig asfalt, med såpass bratte partier var det helt skjønt. Skulle bare vært fire ganger så langt.
Jeg syklet opp til der det flater ut og asfaltveien gåt over i grus. På 22mm pariserdekk tok jeg ikke sjansen. Når jeg får et par 27mm FMB Paris-Roubaix akter jeg å sykle helt inn til Lunden/Lundevassbu.



Om å sykle...igjen


"Hot and overcast. I take my gear out of the car and put my bike together. Tourists and locals are watching from sidewalk cafes. Non-racers. The emptiness of those lives shocks me."


Slik starter Tim Krabbés bok "The rider". En bok som har kultstatus blandt sykkelentusiaster verden over.Ikke den mest sympatiske innledningen...

Litt kortsynt og en smule arrogant framstår det jo. Samtidig vet jeg hvordan det er å være så "inn" i noe og (nesten) ikke fatte at ikke alle andre er like fascinert av "det" som meg selv.

Jeg har ofte begynt på et essay om hva det er som gjør sykling så essensielt for meg. Hver gang stopper det opp fordi jeg ikke kommer lenger enn hva det er som ikke er drivkraften. Det som ikke er viktig er konkuranseelementet. Jeg har svært lavt konkuranseinstinkt, men skal innrømme at det plutselig kan slå til (særlig hvis jeg øyner en mulighet til å vinne en spurt eller noe slikt), men så sitter jeg på sykkelen som så ofte og lar tankene flyte. Tenker at jeg burde kunne spille inn tankene jeg har under en sykkeltur fordi jeg som regel glemmer dem. Og da slo det meg; det er jo nettopp dette som er en av hovedgrunnene til at jeg elsker sykling - den evige strømmen av tanker som bare får komme. En slags stream of consciousness på sykkelen... Skal jeg dra den enda lenger så er det også en psykonalytisk selvbehandling der jeg lar de frie assosiasjonene flyte. Tankene endres etter hva jeg ser rundt meg; En hest som beiter, et veiskilt eller et hus med en spesiell farge. Alt kan sende tankene i nye retninger og dette er den indre delen av sykkelopplevelsen som er så tilfredsstillende.

Selvsagt kan jeg en slik stream of conscoiusness når jeg går tur i skogen eller for den slags skyld sitte i sofaen og se bort på bokhyllla. Men så er det den andre greia med å sitte på sykkelen, nemlig blandingen av det estetiske og det fysiologiske. Den taktfaste bevegelsen og kraftoverføring fra dine egen ben til sykkelens hjul. I tillegg kommer noe som ikke kan undervurderes, nemlig endorfinekslposjonen som finner sted i kroppen underveis. Jo større avstand og mere energi, jo mere endorfiner.




Om livet og sykling og sånt...


Sånn plutselig har jeg bestemt meg for å droppe nyttårsforsett, de blir bare brutt alikevel. I stedet har jeg noen mål for året, og jeg deler dem inn in kategorier. Hårete er de målene som kan oppnås men som krever veldig mye, særlig fysisk (mer om det senere).  Barberte er de målene som er mindre krevende fysisk men som skrever modenhet og litt offervilje. Flytende er de målene som er nesten definerte men ikke helt liksom (igjen, mer om det senere).


Hårete mål

Ok de hårete målen først: Det er primært snakk om fire mål her - de tre første har sammenheng med mitt fysiske velveære og er deltagelse i forskjellige aktiviteter. Tre sykkelritt og et løp. Første målet er Hovden-Kristiansand i ei gruppe å 20-30 stk hvor målet er å fullføre på 7,5 timer. Ikke så hårete kanskje, men det må trenes og det må være mer glede enn smerte på vei oppover. Det jeg ser for meg som verst er kanskje å sitte så lenge på sykkelen, så det må jeg trene på i løpet av vinteren og våren. Så er det Borkenesrunden sammen med Myriam - det går jo glatt for oss begge. Nummer tre av sykkelritt er et ennå ikke valgt terrengsykkelritt, også med Myriam. Det blir kanskje Grenserittet eller Garborgrittet. Siste konkuranse er Olasheiløpet, kort løype. Kort her betyr 11 kilometer så det er litt lngt å løpe i skogen, men bør gå. Det var de hårete målene...

(Alle disse avhenger av at jeg får lov av legen og at den hovedpulsåra i magen ikke utvider seg mer...)

Barberte mål

Dette er mer som å legge om på kosthold, sove mer, drikke mindre kaffe og gå ned i vekt. Akkurat det siste - å gå ned i vekt er vel strengt tatt mer hårete enn barbert, men jeg er sikker på at det skal gå. Jeg MÅ ned 11 kilo fra nyttår til 24 mai og det er ikke sååå vanskelig....

For at det skal gå lettere (...) å komme ned i vekt har jeg lovt meg selv et Rapha-plagg for hver tredje kilo så får vi se når Raphagarderoben er komplett...

Flytende mål

Ja de er så flytende at jeg nesten ikke kom på noen... Eller forresten, jeg vil begynne å bruke sykkelen som transportmiddel nesten uansett. Gary Fisheren til bytrafikk og jobb, Cannondale til trening og skog og Cube til deilige landeveisturer.