Strengeteori

David Foster Wallace har jeg ennå ikke lest. Nå er det på tide.

Boka jeg vil begynne med er String Theory, en samling av fem essays om tennis.

An instant classic of American sportswriting—the tennis essays of David Foster Wallace, “the best mind of his generation” (A. O. Scott) and “the best tennis-writer of all time” (New York Times)
 
Gathered for the first time in a deluxe collector's edition, here are David Foster Wallace's legendary writings on tennis, five tour-de-force pieces written with a competitor's insight and a fan's obsessive enthusiasm. Wallace brings his dazzling literary magic to the game he loved as he celebrates the other-worldly genius of Roger Federer; offers a wickedly witty disection of Tracy Austin's memoir; considers the artistry of Michael Joyce, a supremely disciplined athlete on the threshold of fame; resists the crush of commerce at the U.S. Open; and recalls his own career as a "near-great" junior player.
 

 

 

Om tennisstrenger

06/02/2016

Bjørn Borgs ro på tennisbanen gav ham kallenavnet "Ice-Borg", men racketen hans var svært "spent". Han hadde strengene så stramt spent at racketen av og til under kamper rett og slett knakk. 

Han ville ha racketen så spent for å ha mest mulig kontroll over ballen. Jo mer spent strengene er jo mer kontroll, bakdelen er at man mister mye kraft . Bjørn Borg hadde sterke skuldre og en tung racket som veide ganske godt opp for dette og dermed slo han knallharde og presise baller, som ofte drev motstanderen til vanvidd.

Nå har jo enhver spiller sine egne preferanser når det kommer til å spenne strenegen. I dag er dety bare Andy Roddicksom spiller med så stramt spent racket som Bjørn Borg gjorde, men i dag greier man å "hente ut" mer kraft gjennom ny terknologi og syntetiske strenger - "racketens motor".

I dag er det primært syntetiske strenger som er normen. Alikevel gjør de fleste klubbspillere feilen å kjøpe en svindyr racket men spare på strengene, den viktigte delen av hele racketen. Og, som oftest kjøper man ferdig strengede racketer istedet for  få dem strenget til din egen stil.

Da Borg spilte brukte man strenger lagd av naturtarm, alt syntetsisk gren man på nesen av. Nå er det stort sett motsatt: Rafael Nadal, for eksempel, bruker syntetisk strenger, monofilament, mens Roger Federer bruker en hybrid av naturtarm og monofilament. Williamssøstrene skiller seg ut og bruker kun naturtarm som sine strenger. Pete Sampras begynte karrieren med å sverge til naturtarm, men endte karrieren med syntetiske strenger.

Det som først og femst tvang frem syntetiske strenger var fremgangen til de europeiske spillern som spilte lange seige kamper på grus og gjorde det nødvendig med strenger som holdt lange kamper.

At strenging av racketen er ekstremt viktig blir godt beskrevet i Andre Agassis´biografi Open (forøvrig en bok jeg anbefaler sterkt) der han stadig nevner sin "strengemann", som han har gjennom hele karrieren.

 

 

 

Tennis

02/11/2013

Ville egentlig skrive om Andre Agassi og tennis, men det var noe jeg tenkte på i etttermiddag og ikveld har jeg som vanlig glemt det som skulle være så artig å skrive mo nettopp ham. Kanskje var det at jeg leste hans selvbiografi, «Open» for noen år siden og at jeg likte den veldig godt ? 

Der snakker han om hvor mye han trente som gutt. I ørkenen like utenfor Las Vegas. Varmt og solstekende året rundt. Endeløse serve-returer fra en «serve-robot» som aldri gikk tom for baller. Om hvordan han tidlig mistet så mye hår at han valgte å bruke parykk, likegodt en med 60 cm langt hår og pannebånd. Svett og jævlig som det var inni der vant han alikevel noen av sine største seire MED parykk. Bare det i seg selv er beundringsverdig.

Han skriver om mötet med Brooke Shields, äktenskapet deras og hvorfor deres forskjellig livsholdning førte til skilsmisse. Om hvordan han jobbet intenst for å få Steffi Graf til å bli med på date og at det endte med ekteskap i 2001.(De er gift den dag i dag). Om hvordan han må takle at karrieren er på hell, særlig med en Pete Sampras som delvis detroniserer ham. Sampras med sine knallharde server som driver alle til vanvidd. 

Nå ble det jo litt Agassi her alikevel, og siden jeg begynte å skrive dette i TextEdit på Macen, uten en idé om hav det skulle handle om, kom jeg altså inn på tennis. Derfor overskriften (som jeg sikkert har brukt før).

Hva er det som fascinerer med tennis ? Landeveissykling og tennis er de to sportsgrenene som alltid har fascinert meg mest. Uten å helt kunne forklare hva det er med hver av dem så tenker jeg ofte på det estetiske ved syklinga. Mann og maskin, der menneske er begge deler. Alltid fascinerende. Tennis er verre å forklare. Kanskje så banalt som at det gåt fort. Serve-retur-retur-retur-UT! 15-0 . Eller kanskje også mye av det estetiske der og ? Utrolig mye kraft og presisjion gjennom et redskap (sykkel/racket) styrt av mennesket?

Denne posten oppdateres (kanskje)

 

Om Tennisstrenger

09/09/2011

 

Bjørn Borgs ro på tennisbanen gav ham kallenavnet "Ice-Borg", men racketen hans var svært "spent". Han hadde strengene så stramt spent at racketen av og til under kamper rett og slett knakk.

Han ville ha racketen så spent for å ha mest mulig kontroll over ballen. Jo mer spent strengene er jo mer kontroll, bakdelen er at man mister mye kraft . Bjørn Borg hadde sterke skuldre og en tung racket som veide ganske godt opp for dette og dermed slo han knallharde og presise baller, som ofte drev motstanderen til vanvidd.

Nå har jo enhver spiller sine egne preferanser når det kommer til å spenne strenegen. I dag er dety bare Andy Roddick som spiller med så stramt spent racket som Bjørn Borg gjorde, men i dag greier man å "hente ut" mer kraft gjennom ny terknologi og syntetiske strenger - "racketens motor".

I dag er det primært syntetiske strenger som er normen. Alikevel gjør de fleste klubbspillere feilen å kjøpe en svindyr racket men spare på strengene, den viktigte delen av hele racketen. Og, som oftest kjøper man ferdig strengede racketer istedet for  få dem strenget til din egen stil.

Da Borg spilte brukte man strenger lagd av naturtarm, alt syntetsisk gren man på nesen av. Nå er det stort sett motsatt: Rafael Nadal, for eksempel, bruker syntetisk strenger, monofilament, mens Roger Federer bruker en hybrid av naturtarm og monofilament. Williamssøstrene skiller seg ut og bruker kun naturtarm som sine strenger. Pete Sampras begynte karrieren med å sverge til naturtarm, men endte karrieren med syntetiske strenger.

Det som først og femst tvang frem syntetiske strenger var fremgangen til de europeiske spillern som spilte lange seige kamper på grus og gjorde det nødvendig med strenger som holdt lange kamper.

At strenging av racketen er ekstremt viktig blir godt beskrevet i Andre Agassis´biografi Open (forøvrig en bok jeg anbefaler sterkt) der han stadig nevner sin "strengemann", som han har gjennom hele karrieren.

Har forresten begynt  å spille litt tennis igjen nå, noe jeg gjorde mye som gutt på Birkeland. Merker at jeg har en ballfølelse, men det er langt frem...