Del

Terrorisme

29/12/2008

* Da natten senket seg over Gaza lørdag kveld kunne en telle opp rundt 230 ofre for de israelske flyangrepene mot den tett befolkede landstripa. Med morgengry søndag ble det varslet om nye luftangrep som krevde nye liv. Mange av de drepte er Hamas-tilknyttede islamister, og Israel vil dermed hevde at aksjonen er et adekvat svar på rakettangrepene mot israelske byer den siste tiden. Man må imidlertid huske på at svært mange av de drepte og sårede er sivile som ingen ting galt har gjort. En bør også merke seg at angrepene fra palestinsk side så langt ikke har kostet menneskeliv. Det er dermed vanskelig, uansett ståsted, å se på de israelske luftangrepene, med hundrevis av drepte, som adekvate reaksjoner.

* At den israelske regjeringen slår til så hardt, skyldes dels at det er halvannen måned til valget i Israel, og at regjeringen vil vise handlekraft overfor en aggressiv opposisjon. Dels skyldes det at de ønsker å skremme palestinerne vekk fra Hamas, noe som kvalifiserer angrepene som terrorhandlinger. Det er imidlertid svært lite som tyder på at de vil lykkes i sin strategi, og dermed framstår terrorhandlingene både som meningsløse og ondsinnede. Man må også anta at den innenrikspolitiske konsekvens i Israel kan bli at velgerne vender seg mot ekstreme alternativer, og at Ehud Olmert og Tzipi Livni bereder grunnen for Benjamin Netanyahu - stikk imot hensikten med volden.

* Den israelske regjeringen ønsker å bli behandlet som representanter for en legitim stat, mens de opptrer som en terroristorganisasjon. Det bør de også betraktes som og behandles som. Fra norsk side har en fordømt angrepene på Gaza, som regjeringer ellers i verden har fordømt dem. Det er fordømmelser som neppe tynger israelerne. De er sikre på USAs støtte, og de er sikre på at gapet mellom ord og handling fra vestlige land vil bestå. Fra norsk side har en i praksis avvist alle tilgjengelige pressmidler mot Israel. Tvert imot skal vi igjen innlede et nytt forsvarssamarbeid med terroriststaten, ved å sammen utvikle kampflyet JSF. Det er jageren som i morgen skal fly lavt over palestinske hus i Gaza og slippe bomber over uskyldige sivile.

 

- Anders Horn -

Innrømmelse

24/12/2008

Jeg synes den Disney-kavalkaden på NRK hver julaften er dørgende kjedelig ! Såååå kjedelig !

(Vil heller se på Emil i Lønnebergets jul jeg)

Oppsummering

21/12/2008

 

Jeg hiver meg på den endeløse opplistinga av beste ditt og beste datt ... Ingen "ti-på-topp" liste, bare en oppsummering av hva jeg likte best i året som gikk. Nevnte ting trenger ikke engang være lagd i 2008 så ikke mas...

Musikk

Lindstrøm - Where you go I go too

Jeg ELSKER Lindstrøm ! I allefall musikken hans og på denne plata tar han et steg videre for meg... Plata inneholder bare tre spor, hvorav tittelsporet varer i 28 minutter. Dette er jo electronica, men jeg  føler at Lindstrøm ved å lage låtene så lange gir rom for noe mer enn man gjør i en låt på 3 minutter. På så kort tid kan vel ikke en låt/sang gjør annet enn å prøve å beskrive noe øyeblikkelig, fange inn en stemning. Når Lindstrøm bruker 28 minutter så er det rom for å prøve å avsløre noe mer. Sånn føles det iallefall for meg - om Lindstrøm har tenkt slik er jo en helt annen sak. Dette er jo bare minsubjektive tolkning av musikken. Nydelig er det uansett !

Vampire Weekend - Vampire weekend

Indie. Hmmm...bare jævla fint liksom...

Cut Copy

I følge iTunes er det denne plata jeg har spilt mest i år. Det er ikke uten grunn. Deilig indie-pop / 80-talls-synth-aktig. Alle sangene her er fantastisk deilige. Må vel også kunne sies å være en sommerplate så lys vakker den er.

 

 Film

Farväl Falkenberg

Denne kom riktignok ut i 2007, men jeg så den først i vinter. Hvorfor trekkes jeg så sterkt til melankoli ? Borderliner ? Me ?

The Visitor

Fra regisøren av The Station Agent (en perle av en film), Tom McCarthy. Om en foreleser i økonomi ved Universietetet i Connecticut som møter en "ulovlig" immigrant som har lånt leilighten hans i New York uten at han vet om det. 

The Bands Visit

En Israelsk, nydelig film. Et egyptisk militært messing-band på 12 personer kommer med fly til en mindre by i Israel for å delta i en slags korps-konkuranse. Ingen møter dem på flyplassen og de leier seg en buss til byen de skal spille i. De ber bussen kjøre til feil by (navnet de oppgir er nesten likt med der de faktisk skal). I denne byen må de finne seg et sted å spise og et sted å sove. That´s it. Hmm... nå som jeg skriver om den merker jeg at jeg vil se den engang tl . Nå !

Staff

10/12/2008

Dette høres kanskje ut som ei skrøne, men det skjedde faktisk for en ukes tid siden ;

Jeg blir ringt opp ca. 23.30 på kvelden og ser at det er et Oslo-nummer jeg overhodet ikke kjenner igjen. Som den råtassen jeg er på å sile telefonanrop gidder jeg jo ikke svare. Tenker ikke mer over det og sovner.

Neste morra, ca. kl.07.20 ringer det fra samme  nummer igjen - lett paranoid som jeg kan være -vil jeg sjekke gulesider.no på Macen, men før jeg kommer så langt slutter det å ringe. Så tikker det inn ei melding fra mobilsvar ; "Hei , det er Tor Erling Staff, kan du ringe meg opp så fort som mulig ? " Klikk!

Sjekker gulesider.no for å se at det ikke er en "morsom" mobilspøk som var så populært for noen år siden, og det er det ikke , nummeret tilhører Advokatfirmaet Staff i Oslo. 

Jeg ser selvsagt ingen annen utvei en å ringe tilbake (full av skyldfølelse for gud vet hva - må være det Lutherske Norge vi faktisk bor i)

Det ringer to ganger og telefonrøret røskes av i andre enden ;

- Ja, hallo ?

- Hallo, det er Geir Werner her

- Hva ? Ringer du meg eller ringer jeg deg ??

- Jeg ble nettopp ringt opp av dette nummeret, så jeg ringer tilbake

- Er Kristin XXX der ?

- Nei, jeg kjenner ikke til vedkommende

- Er nummeret ditt 93 44 37 44 ?

- Ja

- Og det er ikke til Kristin XXX ?

- Nei, du har nok feil nummer tror jeg

- Da beklager jeg så mye. Adjø.

- Ha det.

 

7 sekunder senere ringer han opp engang til.

20 sekunder etter det igjen nok engang. Han skylder på en sekretær som ikke får til sentralbordet.

 

(Mest for meg selv i grunnen)

Om motstand

06/12/2008

Leser som sagt Bjørnstad igjen nå. Jeg blir alltid så sterkt engasjert i hans bøker, ennå jeg mener at han på mange måter skriver om de samme temaer om og om igjen, men selvsagt uten å være repetetiv. Mann/kvinne/følelser er jo et utømmelig tema som jo nettopp tilbyr gjentagelse i leitterær form, men det som kanksje gjør meg mest engasjert er hvordan hovedpersonen møter motstand. Ikke form av økonomisk knekk, eller umedgjørlig earbeidsgivere, men gjennom intelektuell stimulans. For å ikke koke dette vekk i vrøvø kan jeg nevne Aksel Sinding som er hovedpersonen i både Til musikken og Elven (som jeg leser nå). Aksel er på vei til å bli en pinist av verdensformat og bruker hele sin ungdomstid på å lytte til og spille musikk som er urfordrende både intelektuelt og selvsagt teknisk. Særlig dette med at musikken krever en forståelse av hvorfor Schubert skrev i den eller den tonearten , eller å skjønne hva Bruckner mener med et spesielt opus - hva skal uttrykkes ? Hvordan skal dette uttrykkes når Aksel skal tolke dette selv ? Hvor viktig er ikke anslaget eller etterklangen ?

Å vokse opp med Beatles og Bob Dylan er egentlig jævla greit, men Beatles var primært fin musikk, og ditto for Dylan, men når jeg var 15-16 begynte også Dylans tekster å gi mening...

 

GÅR FRA KINOEN NÅ _ FULLFØRER SNART 

Ketil Bjørnstad

03/12/2008

Jeg har en favorittforfatter som jeg stadig vender tilbake til og det er Ketil Bjørnstad. Jeg skal ikke prøve meg på noe essay om hvorfor (ikke ennå ihvertfall), men sånn er det nå. 

Jeg holder for tiden på med to bøker, Vi de druknede av Carsten Jensen, og Fortellerens marked av Gert Nygårdshaug, men da jeg var innom bokhandleren for å kjøpe stasj til Universitetet måtte jeg jo se i tilbudshylla og der var selvsagt Elven til Ketil Bjørnstad - så jeg måtte jo ha den. Kom hjem. lagde en espresso, skrelte en mandarin og begynte å lese... Nå vet jeg at de to andre bøkene blir liggende til jeg er ferdig med denne. Jeg var egentlig solgt allerede etter 10-12 setninger da denne setningen dukket opp ;

 Her, i skjærgården utenfor Tvedestrand, utspiller sommeren 1970 seg for mine øyne, og jeg slipper å delta i den.

 

Autodafé

02/12/2008

I dag har jeg bedrevet autodafé (ikke helt bokstavelig da, men noe lignende, og dette må ikke blandes med autoerotikk!). 

Jeg har nemlig ryddet i kott og på soverom og i trappeoppgangen, og hevet et bil-lass med bøker !

Har alltid ment at det er crazy å kaste bøker men nå er det så maneg bøker i huset, og jeg bare vet at en hel drøss av disse vil aldri bli lest. Jeg har forekksempel hatt raptuser i bruktbutkker og handlet bøker utekukkende basert på cover-design, (snakk om å "judge a book by it´s cover"), eller hva med Fjodor Dostojevskijs "Brødrene Karamasov som jeg aldri ble ferdig med, selv etter å ha begynt mange ganger. Tre utgaver av  Sofies verden gikk også dukken i dag. Boka er dessverre driiitkjedelig, men jeg tok vare på et fint eksemplar HVIS noen andre i huset ville lese den en gang. 

Ellers var det 7 bæreposer med pocketbøker som jeg knapt aner åssen er kommet inn i huset. Masse krim som ikke jeg har lest...

Etter å ha ryddet over fant jeg alle Henning Mankells "Wallander" bøker , dog i pocketutgave, men de tok jeg vare på. 

Fant også alle førsteutgaene av Pelle og Proffen til Ingvar Ambjørnsen, de tar man selvsagt vare på, og en komplett samling av Jack London bøker innbundet i skinn. Disse leste jeg som gutt og de har tross alt ganske stor sentimental value. 

Erich von Dänikens bøker, som jeg også leste som gutt, etter først å ha pløyd gjennom alt av Hardy -guttene - gikk også til resirkulering. Hans teorier om at vi har hatt besøk fra andre galakser og at der det de som bl.a. har hjulpet oss å bygge pyramidene var spennende den gang men ikke fult så spennende nå...

Forresten, autodafé betyr bokbål på latinsk og er vel or oss mest forbundet  med nazistene brenning av all jødisk litteratur under 2.verdenskrig, men dette har også vært flittig praktisert av kirken opp i gjennom historien...

Autoerotikk er, som Woody Allen sier, å ha sex med en du virkelig elsker - nemlig deg selv...

Uungåelig

27/11/2008

Den uungåelige hva-jeg-hører-på / hva-jeg-leser-nå posten...

Leser

  • Vi de druknede - Carsten Jensen
  • Bikubesong - Frode Grytten

Hører på

  • Hearts on fire - Cut Copy
  • Visions - Cut Copy
  • Grand Ideas - Lindstrøm (min helt)
  • All is full of love - Bjørk
  • Oxford Comma - Vampire Weekend
  • Still fighting it - Ben Fold
  • Na na na - The Knife (deiligst)

 

 

Ellers er jeg trøtt og vil gjerne sove ... og er i en melanskolsk periode der "alt var mye bedre før".

Det går over, men er litt slitsomt. Pffff!

 

geirwerner.no

25/11/2008

Sånn... Da er det på tide å få "eget" domene. Har hatt denne domeneadressen (geirwerner.squarespace.com) siden 2005 , men nå bytter jeg til geirwerner.no.

Hadde egentlig tenkt å bruke bulldoser.no, men nå var det domene opptatt (jeg eide det i fjor, men nå er det en gjøk som tror han skal tjene penger på at folk går til bulldoser dott no og finner en side med ørten linker til bulldosere, gravemaskiner o.l.) Dust ! Ha ha !

Jeg følger med og så fort det domenet blir ledig snapper jeg det, men altså enn så lenge blir det heller geirwerner.no

Domenet blir vel ikke aktivt på noen dager, men begge adressene (geirwerner.no og geirwerner.squarespace.com) vil føre deg til denne siden ...

Foto / Nikon D300

22/11/2008

Hvorfor kan ikke jeg ta slike bilder ? Det er så lekkert, så estetisk tiltalende. Altså, jeg ha vel også passert slike bygninger, eller boområder, men det er noe å se det med "riktig" blikk gjennom søkeren på kameraet... Noen få har en slik evne litt over snittet og da tar man slike bilder som dette. 

Av og til prøver jeg å innbille meg selv at hvis jeg bare får meg et Nikon D300 istedetfor mitt Nikon D70 så vil jeg ta bedre bilder fordi jeg må bruke mer tid til fotogarfering(for å forsvare kjøpet av et såpass dyrt kamerahus)... Heldigvis er jeg blitt så gammel at jeg ikke går i den fella (håper jeg...).

Jeg har lyst til å være flink på så mange felt,  særlig fotografering, men jeg tar altfor sjelden bilder. Burde ha kameraet med overalt. Hele tida. Tror det er den beste måten å "få blikket" på...

Foto : Kim Holtermand. 

 

 

 

 

 

 

 

Blitz

22/11/2008

Jeg har alltid vært passiv støtter av Blitz-huset i Oslo. Skal ikke komme inn på hele historien, men i dag var denne solskinnshistorien i Hamar Arbeiderblad.

"Livet var trist for Erling Opphus da hønene sluttet å legge egg. Men så ønsket vennene hans på Blitzhuset å hjelpe sin trofaste eggemann.

ILSENG: Med varsomme hender legger han to og to egg forsiktig ned i kurven mens nysgjerrige høner følger ham med blikket.
– Jeg er utrolig takknemlig. Uten Blitz hadde det ikke vært høner her nå, forteller Erling Opphus.
Hadde ikke råd selv I fjor sommer kunne du lese den fantastiske historien om eggemannen Erling i HA Pluss. Hver torsdag i 18 år har han reist fra Ilseng stasjon til Blitzhuset i Oslo. Med seg har han alltid hatt ei kasse med ferske egg fra hønsehuset på Nordby. I kafeen på Blitzhuset forvandles eggene til nydelige vafler og omeletter..."

Les hele artikkelen i Hamar Arbeiderblad

Brannmennenes Julefest

18/11/2008

For en utrolig flaks ! Jeg søkte på den nye plata fra The Firemen (Paul McCartneys sideprosjekt) og istedet fant jeg denne nydelige filmen !

"Brannmennenes Julefest" er den siste filmen Milós Forman lagde i Tsjekkoslovakia og den første han lagde i farger. Filmen foregår før og under det årlige juleballet på den lokale brannstasjonen, og plottet er en rekke hendelser som foregår da. Det er ingen skuespilere i filmen, brannmennene er ekte brannmenn og de øvrig er "vanlige" mennesker som spiller seg selv (mer eller mindre ...)

Milos Forman har hele tiden, filmen kom i 1967, benektet at det var noen form for symbolsk kritikk av Tsjekkoslovakia på den tiden, men myndighetene hadde et annet syn og filmen ble bare vist i 3 uker mens Dubcek var statsminister, men ble så sensurert.

Jeg har denne et sted på VHS, tatt opp fra NRK, men den har vært umulig å få tak i på DVD, så nå gleder jeg meg til å se denne på nytt.

 

 

 

Mäklarne

18/11/2008

Jeg skulle bare se etter Tramteaterets "Serum Serum"CDON.no, men den var ikke tilgjengelig. Så bladde jeg litt på tilbudssidene og så en boks med den svenske drama/komedieserien "Mäklarne" med Kjell Bergquist og Cecilia Frode (kremskuespillere begge to). Serien er skrevet av Ulf Malmros som og så har lagd de glimrende filmene Den bästa sommeren og Smala Sussie, begge med Kjell Bergquist i store roller. Derfor tok jeg sjansen og bestilte boksen. 

Serien består av 12 episoder på 30 minutter og handler om to boligmeglere som egentlig ikke gjør det så bra. Begge sliter med personlige problemer, litt for mye alkohol, nevroser og en ikke-eksisterende økonomi. Der har man på en måte bakgrunnen for et plott.

Jeg syntes jo serien var veldig bra, men jeg merker at jeg stadig blir mindre og mindre kritisk når jeg ser film. Jeg lar meg så lett forføre av særlig tre ting ; 

1 -  Et godt soundtrack løfter filmen. Her er Farväl Falkenberg et godt eksempel.

2 -  Sympatiske karakterer. Her går jeg virkelig i fella. Det er jo håpløst å slakke på kravene til en film fordi man liker enten karakteren eller bare selve skuespilleren.

3 -  Gode bilder. For eksempel åpningscenene i Flammen & Citronen (dansk millionsuksess om motstandgruppene i Danmark under 2.verdenskrig). Noen fantastiske scener med store landskapsbilder der morgendisen flyter en meter over gresset... Sånne ting.

Hmm... 

Forresten - jeg fikk tak i Serum Serum via Arne Garvangs (Pelle i Pelle Parafins Bøljeband) hjemmeside . Gleder meg vilt !